Til hovedinnhold

Kampflyanslag til besvær

Kampflyanslag til besvær

Publisert 11. november 2016
Kostnadsanslag kan lett misforstås. Uklar språkbruk om kampflyanslag gjorde at Forsvaret ble beskyldt for talltriksing.
Main intro image
Her testflys Norges første jetjager av typen F-35, i oktober 2015. Stortinget har sagt ja til innkjøp av 52 slike kampfly. Foto: Forsvaret
Agnar Johansen er seniorforsker ved SINTEF Teknologi og samfunn.

Agnar Johansen er seniorforsker ved SINTEF Teknologi og samfunn.

Portrett av mann

Andreas Dypvik Landmark er forsker ved SINTEF Teknologi og samfunn.

Av seniorforsker Agnar Johansen, SINTEF og forsker Andreas Dypvik Landmark, SINTEF

Høsten ble turbulent for forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Også på fly-feltet seilte uværet inn med «Langtidsplan for Forsvarssektoren», fremlagt i juni. Og midt i stormens øye: en ny og oppdatert forventet kostnad for kjøpet av de 52 nye kampflyene som Stortinget i 2012 sa ja til.

De politiske vindkastene kom utpå høsten, da ordene P50 og P85 – sannsynlighetsbegrep fra estimeringsfaget – begynte å dominere kostnadsdebatten. Da kom også misforståelsene.

En avistittel sa at flyprisen er skrudd ned. Feil. Fra opposisjonen kom beskyldninger om talltriksing. Feil det også, om enn forståelig. For P50 og P85 er ikke vanlig språk. Dessuten hadde alle parter vært upresis i begrepsbruken. Her er et forsøk på oppklaring:

Innebygd usikkerhet

Hvorfor brukes estimater og kostnadsrammer ved store offentlige anskaffelser? Kan vi ikke bare få vite hva regningen blir? Årsaken er at prosjekter av natur er usikre.

Det hele kan sammenliknes med boligkjøp. Sett at du vil bo «et eller annet sted i Oslo». Om du var en etat, ville du bli bedt om å utarbeide to kostnadsanslag.

Basert på et grov-søk tror du 2,5 millioner er den mest sannsynlige prisen, inkludert en liten sum til usikkerhet. I estimeringsfaget kalles dette en «P50»: et anslag der det anses som 50 prosent sannsynlig at boligen vil koste maks nevnte sum.

Endelig pris er ennå usikker og avhenger av hva og hvor du kjøper. Fordi estimatet er grovt, tar du høyde for at prisen kan bli 20 prosent høyere enn du antok. Denne usikkerheten må du å plusse på for å ha en «øvre ramme». Dette blir din «P85», et estimat der det skal være 85 prosent sikkert at kostnaden blir innenfor angitte beløp.

Som å gå i banken

Med tiden innsnevrer du valget ditt til Oslo vest. Prisene er høyere her. Beste gjetning er at leiligheten koster fire millioner. Dermed har du en ny og høyere P50. Men fordi du har sirklet inn bydelen, er usikkerheten mindre. Nå holder det med et tillegg på ti prosent. Dette usikkerhetstillegget gir deg en ny P85, nå på 4,4 millioner.

I banken legger du frem siste P50 pluss tankene om hva huskjøpet maks kan komme til å koste. På den bakgrunn får du et finansieringsbevis på fire millioner, som kan gå til huskjøp. Dette er målet du skal styre mot.

De siste fire hundre tusen sitter banken på. Disse får du kun om noe ekstraordinært skjer.

Samme prosess har Forsvaret vært gjennom, med Stortinget som «bank». I 2012 sa Stortinget ja til en forventet kostnad (P50) på 70 milliarder (her omregnet til 2016-kroner). Dette utgjør kostnadsrammen, kalt styringsmålet, som Forsvaret forventes å holde seg innenfor.

Uklar språkbruk

Samtidig ble Stortinget fortalt at reserver må settes av for å håndtere usikkerheter ved forutsetningene. Gjennom en P85 sa Forsvaret at det må tas høyde for at kostnaden kan bli rundt femten prosent høyere, det vil si 81 milliarder (2016-kroner), i fall usikkerhetene gir fordyrelser. Underforstått ble dette et absolutt tak for flykjøpet.

Så går fire år. I juni i år kom en oppdatert forventet kostnad på 80,2 milliarder. Det uheldige for debattens del var at Forsvaret brukte estimeringsbetegnelsen P50 også nå, når man er over i anskaffelsesfasen.

Når prosjekter har startet, rapporteres det hva man har brukt og hva man forventer å måtte bruke (sluttprognose). Det Forsvaret burde sagt, var «vi nærmer oss taket vi avtalte «.

Men ordlyden var altså en P50. Da er det lett å forstå at opposisjonen ba om en ny P85, fordi dette er tallet Stortinget må finne inndekning for. Men ønsket kan egentlig ikke etterkommes. Overlevering av ny P85 ville nemlig være å si at det absolutte taket må heves. Det var imidlertid ikke det som var meldingen.

Har ikke sprukket

Den nye forventede sluttkostnaden er 11 milliarder høyere i nominelle kroner enn den opprinnelige kostnadsrammen, men er fortsatt under Stortingets «avtalte tak». Ofte blir det sagt at prosjekter med nytt og høyere estimat har sprukket. Men kampflyprosjektet har ikke sprukket. Det har verken overforbrukt eller gått utover sine rammer. Prognosen viser kun at prosjektet raskt nærmer seg «taket».

Det er ingen skandale at prognosen svinger. Prosjekter som verken formidler eller justerer for faktiske hendelser, er en mye større utfordring for eieren.

Det er heller ikke overaskende at prognoser svinger mer enn det Stortinget setter av ved vedtak på store investeringer. Forskning på store komplekse prosjekter ved SINTEF og NTNU viser at den faktiske usikkerheten ofte er langt høyere enn de ti til femten prosentene som gjerne settes av til usikkerheten som slike prosjekt må håndtere.

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv torsdg 10. november 2016 og gjengis her med DNs tillatelse.

Seniorforsker