Til hovedinnhold

Om få år vil lungesykdommen KOLS bli tredje viktigste dødsårsak i verden.
I Norge lever det i dag 200 000 mennesker med KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom), og hvert år får 9 000 nye nordmenn sykdommen. I følge Verdens helseorganisasjon vil antagelig dette være en av de hyppigste dødsårsakene i verden om få år. Røyking gjennom lang tid er den hyppigste årsaken, og stadig flere kvinner blir pasienter.


Levekår
Forskere i SINTEF Helse har satt seg som mål å få vite mer om pasientgruppen og har startet opp et bredt arbeid på området: Her er forskere i gang med å kartlegge hvordan KOLS-pasienter har blitt diagnostisert og behandlet, levekårene til gruppen blir undersøkt- og muligheten for nye og bedre hjelpemidler sjekkes ut.

Karl-Gerhard Hem arbeider med leverkårsundersøkelser. Formålet er å finne ut hvordan folk i denne gruppen har det for å kunne skreddersy tiltak for dem. Hem sammenligner levekår (utdannelse, helse, yrkesstatus m.m.) hos kolspasienter med helt vanlige mennesker – og med pasienter som har andre kroniske lidelser.

- Vi kan allerede nå si at folk med KOLS som er under 67 år, har lavere inntekt og yrkesutdannelse enn den vanlige befolkningen. Sosialt sett (kontakt med venner og familie) er det imidlertid få forskjeller å finne, sier Hem. 
Et av formålene med undersøkelsen er også å finne ut hva man ikke vet om gruppen i dag, og her viser Hem til at det er mange med kols i Norge som ikke har blitt diagnostisert ennå. – Å finne dem og å kunne gi dem et tilbud, er viktig. Derfor vil det bli laget en mer skreddersydd studie for KOLS-rammede senere.

Oppdragsgivere for undersøkelsen er Landsforeningen for hjerte- og lungesyke samt legemiddelfirmaene GlaxoSmithKline og AstraZenica.


Behandlingsforløp
- Svenske undersøkelser viser at totale samfunnskostnader for deres pasienter ligger på 9 milliarder. Med omtrent halvparten så stor befolkning hos oss, kan vi dermed kalkulere med cirka 4 milliarder, sier Tommy Haugan som leder et prosjekt som kartlegger behandlingsforløpet til gruppen. – Å finne fram til suksessfaktorer for den beste behandling for pasient- som også kan gi en samfunnsmessig effekt, er målet vårt.
I samarbeid med et datafirma har forskerne utviklet et dataprogram som kan hente ut spesifikk informasjon fra store arkiv. Fem legekontor i Steinkjer og tre i Trondheim har åpnet dataarkivene sine slik at informasjon om 4000 norske pasienter med KOLS, astma og tungpustethet er blitt plukket ut. Data om de samme pasientene har også blitt hentet ut fra basen som legevaktene og sykehusene sitter på.

- Det har vært et nitid arbeid med kobling av enormt mange datafiler, innrømmer Haugan, - men nå har vi en unik oversikt over behandlingsforløpet til et stort antall pasienter fra 1995 til 2004. Her er det glidende overganger mellom pasienter som har KOLS, astma og tungpusthet, og det er mange likhetstrekk mellom diagnosene. Vi vet hvor ofte pasientene er på sykehus eller legevakt, hvilke medisiner de har fått foreskrevet. Dermed kan vi lete etter sammenhenger. Kan lungefunksjonsmåling og behandling med medisiner ha sammenheng med innleggelser og akutt sykdom?

Forskerne går nå i gang med analysene, og forventer å ha svar på flere ting utpå sommeren. Studien er økonomisk støttet av legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline.

Utstyr
Litt lenger bort i korridoren, arbeider forskerkollega Jarl Reitan og hans avdeling, med å se på utstyr til KOLS-pasienter – på oppdrag fra Innomed. Forskerne har gjort en kartlegging, sett på eksisterende løsninger og hørt på erfaringer fra brukerne:
- Det er i hjemmet og på reise at disse pasientene har størst behov for nyvinninger, sier Reitan.  – Med nesekateter, slange og oksygenflaske er det både tungvint og skjemmende å vise seg. Vi vil se på om det er mulig å minimere synligheten. Kanskje kan nesekateteret integreres i en brille? SINTEF er i nær kontakt med gassleverandøren Aga, noe som er nyttig med tanke på produktutvikling.

Også Ole Martin Winnem på SINTEF IKT har vært med i et internasjonalt prosjekt, LinkCare, som har evaluert hvordan KOLS-pasienter kan greie seg hjemme med utstyr og målinger. En pasientgruppe i Barcelona og på Kypros har overført målinger via mobil og besvart diverse spørsmål morgen og kveld. SINTEFs rolle har vært å integrere en slik hjemmebasert monitorering med andre aktører i helsevesenet.
                                                                                                                                  ÅSE DRAGLAND

Kontakt: Tommy Haugan, SINTEF Helse
Tlf.: 97104014, e-post: tommy.haugan@sintef.no