Til hovedinnhold

Jakter på grønn glid

Jakter på grønn glid

Publisert 11. februar 2014
Norske forskere jakter på framtidas skismurning i samarbeid med SWIX. Planen er å få både mer miljøvennlig smurning og bedre glid.
Main intro image
Framtidas skismurning skal gi bedre glid - og færre avgasser i smøreboden. Illustrasjonsbilde: SWIX

Når prosjektet når sin ende om to og et halvt år, skal ny teknologi ha erstattet mange av dagens fluorokarboner med mer miljøvennlige forbindelser, og nanomaterialer  – som skal øke farten på skiene.

– Klarer vi å lede smurningen i en grønnere retning, vil det gi en konkurransefordel. Får vi også til enda bedre glidegenskaper, oppnår vi både i pose og sekk, sier materialforsker i SWIX, Christian Gløgård til Gemini.

I dag har SWIX, som også omfatter merkenavnet Toko, kontroll på to tredeler av verdensmarkedet. Ifølge Finansavisen er totalmarkedet anslått til 400 millioner kroner. SWIX satser derfor tungt på å gjøre smurningen grønnere.

– Målet med prosjektet er å finne materialer med lav friksjon som kan erstatte noen av fluorkomponentene som brukes i dag, sier seniorforsker Monika Pilz i SINTEF.

Sunnere i smøreboden

Å fjerne eller erstatte dagens fluorkomponenter i smurningen, er ingen enkel sak. Dagens smurning inneholder disse komponentene, fordi det gir svært gode glidegenskaper. Samtidig er de smuss- og vannavstøtende. Problemet er at fluorkarbonene har lang nedbrytningstid.

– Planen er å få redusert fluorinnholdet, kanskje kutte det helt ut i enkelte av dagens glid- og festesmurninger, forteller forskeren.

Det er i tillegg et mål å redusere avgassene som smørerne utsettes for når de er i kontakt med smurning. Swix ønsker derfor å identifisere fluorerte forbindelser som er nedbrytbare, og som ikke kan akkumuleres i miljøet.

– Dette er et føre vár prosjekt. Vi ønsker at SWIX skal være best på skismurning også om ti og tjue år, ikke minst i forhold til å ta hensynet til miljøet og de som bruker produktene våre, sier Gløgård i SWIX.
Gløgård forteller at de mest vanlig og brukte festevoksen ikke inneholder fluor, men at det derimot finnes fluorholdige stoffer i produkter rettet mot racingsegmentet.

– Ingen av fluorokarbonene som benyttes i skismurning i dag står på myndighetens prioritetsliste over kjemikalier som ugjør  helse- og miljøtrussel.
I dag bruker alle smørere på verdenscupnivå masker, presiserer Gløgård.

Inn med nano – ut med fluorkarboner

Prosjektet styres i to teknologiretninger, forteller Pilz i SINTEF:

Smøreprosjektet

Prosjektet går under navnet Low Friction Materials (LowFriMat), og er et av Forskningsrådets satsninger innenfor NANO2021, som er rådets store satsning på nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer for perioden 2012-2021.

Smøreprosjektet inngår i Forskningsrådets Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN), hvor skismurningsgiganten SWIX er oppdragsgiver.

Prosjektet startet i fjor høst, og vil vare fram til høsten 2016.

Totalramme er på 17,4 millioner.

Den ene er å bruke modifiserte nanomaterialer, som skal gi økt glid. Det andre er å fremstille nye alternativer til dagens fluorkarboner, som er mer nedbrytbare og ikke så miljøskadelige.

Pilz forteller at det er SINTEF som tar seg av nanoteknologien: Overflaten til utvalgte nanofyllstoffer skal få et nytt belegg, slik at disse bidrar til å forbedre glideegenskaper i en blanding med skivoks.
– Disse nanofyllstoffene må ha en spesiell struktur som forårsaker lavere friksjon og enda bedre glidegenskaper, forklarer Pilz.

– Hvilke nanomateriale er best egnet, slik dere ser det nå?

– Det er de lagdelte nanomaterialene vi tror er mest aktuelle. Disse lagene separeres delvis ved overflatebelegging slik at lagene enkelt kan smøres mot hverandre, sier forskeren.

SINTEF skal også måle fuktingsegenskapene og overflatespenning til smurte skisåler, samt undersøke deres friksjon og heft mot snø og is.

Fra lab til snø

Med tiden skal derfor de beste kandidatene fra labscreeningen av de aktuelle voksene, prøves ut på snø.

– Hva gjør dere hvis resultatet er at smurningen ikke er like bra, men miljømessig bedre?

– Vi kommer garantert ikke til å slippe ut smurning som vi vet ikke holder mål. Det er ikke alltid de som tester et produkt for første gang opplever det som udelt positivt. Dette kan skyldes at de tester det under andre betingelser enn det de er ment for. Det skyldes gjerne at de ikke har like mye kjennskap og kunnskap til de nye produktene, men det vil de selvsagt få, sier Gløgård i SWIX og legger til:

–Men greier vi bare å oppnå miljøfordelene, er prosjektet vellykket.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF

Seniorforsker