Til hovedinnhold

Selskapet arbeider nemlig med en av vår tids største miljøproblemer: å skaffe rent vann til verden. Derfor var det ikke bare det forretningsmessige potensialet, men også den samfunnsøkonomiske verdien som ble fremhevet da juryen pekte på Ecowat AS som vinner. Selskapet er eid av SINTEF, Viking Venture og de ansatte.
Ideen går i korte trekk ut på å utvinne ultrarent eller teknisk rent vann, og isolere miljøavfall uten bruk av kjemikalier eller store energiressurser.

–Det er å holde energibruken nede som er den største utfordringen akkurat nå, og det er her vi skal bruke prispengene, sier Skjetne.

Prisvinnere: Fv. Sten-Roger Karlsen og Tore Skjetne i Ecowat. Foto: Tor H. Monsen/Universitetsavisa

Startet i 2003

Ideen, som i går ble hedret med den prestisjetunge prisen og 500 000 kroner, startet med en diskusjon på SINTEF en morgen i 2003. Myndighetene hadde vedtatt krav om nullutslipp til havet fra oljeindustrien. Tore Skjetne, tidligere SINTEF-forsker, oppfinner og gründer av selskapet, forteller:

− Mange lo litt av myndighetenes krav og mente at nullutslipp var umulig fordi teknologi ikke fantes og oljeproduksjonen bare ville gi mer vannproduksjon, ikke mindre. Da var det en klar røst som spurte: Men hva om et oljeselskap tar kontakt med oss og ber om nettopp nullutslipp?

Spørsmålet satte forskerhjernene i gang.

− Vi begynte å leke med tanken om hvordan vi kunne rense det produserte vannet fra oljeindustrien og gjøre det forurensingsfritt. Vi så for oss at vannet enten måtte destilleres eller krystalliseres. Det ble fort klart at krystallisering var veien å gå gitt at det var praktisk mulig.

− Tanken om å lage iskrystaller i en vannfase med masse urenheter for så å trekke ut krystallene uten å få med urenhetene var en betydelig utfordring, sier Skjetne.

Motsatt tankegang
Men forskerne bestemte seg for å ta patent og begynte uttestingen. Den tradisjonelle måten å rense på er å trekke forurensende komponenter ut av væskestrømmen ved hjelp av alt fra filtrering til destillasjon. Ecowat-teknologien baserer seg på det motsatte: trekke rene vannmolekyler ut av forurensede væskestrømmer.

Les mer om teknologien her.

Det ble mange timer i laboratoriet. Tre år etter unnfangelsen av ideen fikk SINTEF forskningsmidler og bygde et minianlegg.

− Det fungerte godt. Neste steg ble å skalere opp anlegget og se om det fremdeles fungerte, sier Skjetne.

Knoppskudd
Året etter ble Ecowat utskilt som et SINTEF-knoppskudd. Forskerne begynte med tverrfaglig samarbeid: kjemikere, fysikere, kybernetikere, designere, vann- og avløpsforskere og materialteknikere i skjønn forening.

− Vi bruker hele miljøet på SINTEF og NTNU og henter også inn relevante krefter utenfra. Industriutvikling er en voldsom prosess, men kjempeartig, sier Skjetne entusiastisk.

I dag ser det lyst ut for Ecowat-teknologien. Forskerne har lyktes. For å hente ut det teknisk helt rene vannet og etterlate seg avfallsproduktet i konsentrert form, blandes først den forurensede væsken, råvannet, med CO2-gass og settes under riktig trykk og temperatur. Da dannes issørpe – hvor krystallene inneholder det rene vannet og CO2, og ikke noe annet. Krystallene kan så separeres ut og smeltes slik at det ultrarene vannet frigjøres og gassen resirkuleres for å rense mer vann.

Flere fluer i ett smekk
− Det mest unike ved Ecowat er at teknikken renser vannet veldig godt og med en prosess som krever langt mindre energi enn ved destillering. Ecowat fremstiller ultrarent vann til ultrarene vannbehov, sier Skjetne.

SINTEF gratulerer Ecowat med innovasjonsprisen og ønsker selskapet lykke til videre.

Les også oppslag i Dagbladet.

Tekst: Unni Skoglund og Christina Winge