Til hovedinnhold

IKT er mer enn å spille data

IKT er mer enn å spille data

Publisert 8. april 2013
IKT handler ikke om bare å glo på en skjerm; det handler like mye om å forstå hvordan hele samfunnet vårt henger sammen, mener SINTEF-forsker.
Main intro image
Foto: Geir Mogen.

Forskningssjef Eldfrid Øvstedal på SINTEF IKT er bekymret for hvordan det skal gå med nasjonen Norge når ungdom ikke lærer seg annet enn å forbruke data.

Dataspillkompetanse er ikke nok  

I forrige uke gikk Torgeir Waterhouse i IKT-Norge og Simen Sommerfeldt i Bouvet, ut i media og mente at barn og unge måtte lære seg å kode og programmere slik at de sitter igjen med denne type kompetanse etter endt skolegang.

- Vi trenger folk med en grunnleggende forståelse for hva som skjuler seg bak de enkelte programmene. Ungdom må ta høyere utdanning innen IKT, sier forskningssjef Eldfrid Øvstedal på SINTEF IKT. Foto. Åse D.

– Vi trenger folk med en grunnleggende forståelse for hva som skjuler seg bak de enkelte programmene. Ungdom må ta høyere utdanning innen IKT, sier forskningssjef Eldfrid Øvstedal på SINTEF IKT. Foto. Åse D.

Øvstedal støtter dette. Forskeren er klar over at ungdom er kløppere på smarttelefon og nettbrett, sms og dataspill, og at de lærer om bruk av programmer som word og excel på skolen.

–Dette er viktig, men vi trenger også folk som har en grunnleggende forståelse for hva som skjuler seg bak de enkelte programmene. Ungdom må ta høyere utdanning innen IKT. Den største utfordringen for f.eks. elektronikkindustrien i dag er ikke å få solgt sine produkter, men å få ta i kvalifiserte folk, sier hun.

 

Omgitt av IT

Eldfrid Øvstedal peker på at vi er omgitt av IT-systemer i dag i biler, banker, helse, infrastrukturer og offshoresystemer. Og at det vil bli mer.

-Dersom vi skal opprettholde nivået i helse- og omsorgssektoren i årene som kommer, må vi ha en dramatisk økning av antall sysselsatte i denne sektoren. Samfunnsmessig er dette ikke mulig. For å opprettholde nivået kreves det effektivisering- og det skjer igjen gjennom nye og bedre IT-løsninger, sier hun.

Skjebnesvangert

Mangelen på kunnskap kan i følge Øvstedal bli skjebnesvangert idet framtidens IKT-systemer blir stadig mer komplisert. Programvare er i utgangspunktet komplekst, og verre vil det bli det når “alt skal snakke med alt”.

–Da trenges det ikke bare flinke programmerere, men det kreves grunnleggende IT-kompetanse hos alle innen alle fagområder, mener hun. – IKT styrer samfunnet i større grad enn vi tror. Om vi kommer inn på områder som cyber-forsvar og sikkerhet rundt kritiske infrastrukturer, skjønner vi at dette ikke er barnemat.

Kompetente offentlige bestillere

Eldfrid Øvstedal trekker fram at mye av teknologien som kjøpes inn til Norge, er utenlandsk og må tilpasses norske forhold.

–Dette betyr at i store, offentlige IT-prosjekt kan det ikke bare kjøpes komponenter fra utlandet som settes sammen. Man kan heller ikke bare leie inn kompetanse. Da kan nye IT-skandaler lett bli et faktum. Offentlig sektor må være en god bestiller som kan sette krav til IT-systemene som skal utvikles og tas i bruk.


Utdannelse

Trass i at ungdom forholder seg til data som aldri før, er det et faktum at rekrutteringen til IT-studiene lav, og at Norge utdanner færre kandidater enn det som trenges.

Øvstedal presiserer at IKT-faglige jobber ikke kun er programmering og elektronikkutvikling. Minst like viktig er det å ha personer som kan styre utviklingen av systemene, som forstår omgivelsene datasystemene skal inn i og som kan sette krav.

Selv har hun vært heldig med nyansatte på SINTEF-avdelingen Systemutvikling og sikkerhet, men sliter med å fylle stillinger på spesialområder som jernbanesikkerhet.
- Her kreves det kompetanse både på sikkerhet, jernbane og grunnleggende IT, og det er vanskelig. Alle bedrifter vi samarbeider med på dette området, sliter med det samme, sier hun.

 

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF