Til hovedinnhold

To dokumentasjonsmåter
Man kan dokumentere bygningens energieffektivitet enten ved å dokumentere energitiltak i bygningen, eller ved å dokumentere bygningens samlede netto energibehov. Uavhengig av disse dokumentasjonsmåtene, er det minstekrav til U-verdier på klimaskjermens ulike deler, samt til bygningens lufttetthet.

Energitiltak
Ved denne dokumentasjonsmåten stilles det krav til gjennomsnittlig U-verdi for bygningsdeler i klimaskjermen. Kravene tilsvarer vegger med 250 mm isolasjon, tak med 300–350 mm isolasjon, golv mot grunnen og mot det fri eller kalde rom på 200–300 mm isolasjon og vinduer enten med trelags energiruter eller med tolags ruter og isolert karm. Dør- og vindus-arealet kan maksimalt tilsvare
20 % av bygningens golvareal. Det er også krav til normalisert kuldebroverdi, som er samlet varmetap fra alle kuldebroene i bygningen fordelt på bygningens antall kvadratmetre. Verdien skal ikke overskride 0,03 for småhus og 0,06 for øvrige bygninger.
Bygningens klimaskjerm skal også være temmelig lufttett – småhus skal ha et lekkasjetall på maks 2,5, øvrige bygninger maks 1,5. Lekkasjetallet sier hvor mange ganger lufta i bygningen blir skiftet ut i løpet av en time når det er en forskjell i lufttrykket inne og ute på 50 Pascal. Man må ha vifte for å oppnå en slik trykkforskjell, og målingen kan utføres etter en standardisert metode. Særlig for småhus gir en lufttetthet som er bedre enn kravet, en betydelig energibesparelse. Erfaring fra lavenergiprosjekter viser at det er mulig å komme godt under kravet i småhus.
Det er også krav til øvrige tiltak som påvirker energieffektiviteten. Ventilasjonsanlegget skal ha en varmegjenvinner med minst 70 % virkningsgrad. Det er også krav til automatisk utvendig sol-avskjerming eller andre tiltak som gjør det unødvendig å installere kjøling. Oppvarmingsanlegget skal være planlagt for natt- og helgesenking av innetemperaturen til maks 19 °C for bygninger hvor dette er gjennomførbart.

Omfordeling
Det er mulig å fravike kravene til energitiltak ved omfordeling av varmetap, så lenge bygningens totale energibehov ikke øker. Et eksempel på omfordeling er å ha en vegg med dårligere U-verdi enn kravet på en side av huset og en vegg med bedre U-verdi enn kravet på en annen side. Et annet eksempel er å kompensere vegger som har dårligere U-verdi enn kravet med vinduer som har bedre U-verdi enn kravet, eller å kompensere større vindusandel enn kravet på 20 % med bedre varmegjenvinning (høyere virk-ningsgrad enn kravet på 70 %).

Samlet netto energibehov
Man kan også dokumentere at energikravene i TEK er oppfylt ved å beregne bygningens årlige samlede netto energibehov opp mot en energiramme. Her inngår alle bygningens energiposter, det vil si romoppvarming, oppvarming av varmtvann, belysning, utstyr og energi til eventuell kjøling.
TEK har ulike energirammer for ulike bygningstyper, fra 120 kWh/m2 for boligblokker til 325 kWh/m2 for sykehus. Småhus har en litt spesiell ramme, fordi en fast verdi ville gjøre det mye lettere å oppfylle kravet med store boliger enn med små. Kravet for småhus er derfor gitt som 125 kWh/m2 pluss 1600 kWh for hele bygningen.
Dokumentasjon av samlet netto energibehov åpner for større frihet ved oppbygning av klimaskjerm og valg av installasjoner. Det er f.eks. ikke krav om å unngå kjøling eller krav om dør- og vindusareal på 20 % av golvarealet. Det er likevel grenser for hvor dårlig klimaskjermen kan være, i form av absolutte minstekrav. Beregning av samlet netto energibehov gir imidlertid utslag i forhold til hvor kompakt eller utflytende bygningskroppen er. Det er lettere å oppfylle kravene med en kompakt bygningskropp fordi den har mindre omhyllingsflate (varmetap) i forhold til volum (golvareal) enn hva en utflytende bygningskropp har.

Energiforsyning
I tillegg til krav til bygningens energieffektivitet, stiller TEK krav om at maks 60 % av energien til oppvarming og varmtvann skal komme fra elektrisitet eller fossile brensler. Resten må komme fra fornybare energikilder eller fjernvarme. Bygninger med særlig lavt energibehov kan unntas fra dette kravet.

Les mer
Mer om energikravene og andre krav til bygninger finner du i den nyreviderte utgaven av Innføring i byggereglene fra SINTEF Byggforsk. Boka er laget som en oppslagsbok for prosjekterende, håndverkere og kommunale saksbehandlere, samt boligeiere som ønsker å sette seg inn i regelverket.