Til hovedinnhold

Hvordan fyre best mulig i den gamle ovnen på hytta?

Hvordan fyre best mulig i den gamle ovnen på hytta?

Publisert 22. mars 2016

Hvorfor har størrelsen på veden betydning? Hvordan vet vi at den er tørr? Og hvor viktig er egentlig pipa? Her er vedfyringens ABC.

Innlegget Hvordan fyre best mulig i den gamle ovnen på hytta? dukket først opp på Gemini.no.

Main intro image
Du skal tenne opp på toppen av veden, også i gamle ovner. Det er viktig å bruke tennbrikketer og legge i nok ved. Det er ekspertenes råd.

FRA ARKIVET: Energiforskerne og vedfyringsekspertene Øyvind Skreiberg og Morten Seljeskog i SINTEF har forsket på vedfyring i 25 år og er hyppig brukt som rådgivere for norske vedovnsprodusenter.

Her er deres råd om fyring i både nye og gamle vedovner:

I dag er omtrent halvparten av ovnene våre av den nye og rentbrennende sorten, som har såkalt to-stegs lufttilførsel. Som de fleste nå (forhåpentligvis) vet, skal man tenne opp på fra toppen i slike ovner:

– Bruk tennbriketter, og tenn på toppen av bålet og ha riktig mengde med ved i brennkammeret, sier Øyvind Skreiberg.

Her er regelen at man ikke skal fylle ovnen for full: Ikke legg inn mer enn 25 prosent av volumet i ovnskammeret.

Det bidrar til at vi raskt får høy nok temperatur i forbrenningssonen, slik at de forurensende gassene og partiklene brennes helt opp.

– Dette bidrar også til at det ikke legger seg et ergerlig lag med sot på ovnsglasset, presiserer SINTEF-forskeren.

Bør man tenne opp på samme måte i gamle som i nye ovner, med briketter og tenne på toppen?

– Ja, dette prinsippet virker også i gamle ovner. Poenget er å aktivere kun toppen av vedinnlegget, fordi forbrenningssonen beveger seg nedover etter hvert som veden forbrennes. Plasser de minste vedkubbene under tennbrikkettene, og de største nederst. Små kubber tar fortere fyr enn store og tørre vedkubber tar naturligvis fortere fyr enn våte.

Men hva med de gamle ved-klenodier som står i norske hytter og hus? Hvordan brenner man veden så rent og effektivt som mulig i disse?

Disse klenodiene har ikke to-stegs lufttilførsel og bør bare brukes på såkalt nominell effekt, sier Øyvind Skreiberg, og utdyper:

– Nominell effekt betyr at man må fyre med rett mengde ved i forhold til ovnens størrelse. (Dette bestemmes av brennkammervolumet i henhold til norsk standard). I tillegg må man justere lufttilførselen som foreskrevet i manualen/bruksanvisningen for ovnen.

– Hvis ovnens manual for lengst er historie, kan man bruke samme regel for gamle, som for nye ovner: Ikke fyll mer enn 25 prosent av brennkammeret med ved. Legger du inn for mye kan du risikere at lufttilførselen ikke blir tilstrekkelig om trekken i pipa er for lav. Hvis trekken derimot er god blir resultatet sprengfyring. Dette er negativt for både utslipp og virkningsgrad, sier Skreiberg.

Et annet råd fra forskerne er at veden ikke skal berøre ovnsveggene i brennkammeret eller glasset: disse overflatene vil kjøle ned flammer som treffer dem og resultatet blir betydelige utslipp av sot. Vedkubbene bør derfor ikke være for lange, og bør plasseres liggende.

Og hva med rundfyring i slike ovner?

– Ved å strupe igjen på lufttilførselen oppnår man såkalt rundfyring, dvs. lav effektavgivelse. Dessverre øker utslippene av partikler og uforbrente gasser mer og mer jo lavere effekten blir i forhold til den nominelle effekten. Da gjør du miljøet en skikkelig bjørnetjeneste, sier Øyvind Skreiberg. I tillegg øker rundfyring faren for pipebrann. Da blir det viktig å feie pipa oftere.

Kan man rundfyre i en moderne ovn?

– Joda, det kan man, og moderne ovner er designet for å takle dette til en viss grad. Utslippene ved rundfyring vil øke også i nye ovner, men i mye mindre grad enn i gamle ovner, svarer forskeren.

Vi vet at tørr ved er best. Men hvordan skal vi sjekke at den faktisk er tørr nok?

– Veden som benyttes bør absolutt være tørr, både med tanke på utslipp og fyringsøkonomi. Har veden høy fuktighet så benyttes en god del av vedens energiinnhold til å fordampe vannet. Det er varme som kun kan utnyttes når vanndampen til slutt kondenserer i kråkenes kongerike, svarer Skreiberg.

Det finnes flere triks for å sjekke fuktigheten i vedkubber, f.eks. ved å slå to vedkubber sammen, en «hul/smellende» lyd indikerer tørre kubber og en «dump» lyd våte kubber. En kuriositet, det er også mulig å blåse såpebobler gjennom en tørr vedkubbe i lengderetningen, men ikke hvis den er for fuktig. Billige fuktighetsmålere for ved er det også mulig å få kjøpt. Generelt, vedkubbene bør lagres tørt over sommeren for å sikre tørre nok kubber, og lagring et par dager inne og gjerne nærme ovnen før bruk er fornuftig.

Hvordan vet jeg at pipa har god nok trekk?

– Pipa har god nok trekk når den klarer å suge tilstrekkelig luft gjennom luftspjeldene for å forsyne forbrenningen. Hvis det brenner dårlig og flammene ikke strekker seg oppover, er trekken sannsynligvis dårlig. Trekken skapes av oppdrift, på grunn av tetthetsforskjellen på varm røykgass og kald uteluft. Og, jo høyere pipe, jo bedre trekk. Noen ganger kan det derfor lønne seg å mure på pipa en drøy halvmeter.

– Men i praksis er det noe trekk i alle piper hvor varm romluft går opp i pipa og erstattes av kaldere uteluft gjennom lufteventiler. Ved opptenning lønner det seg å holde ovnsdøra litt åpen et par minutter inntil trekken etablerer seg. Trekken øker når veden antennes og varm røykgass stiger opp i pipa. Hvis røykgassen er for kald blir trekken dårlig. Likeså hvis pipa er lekk: da brukes trekken til å suge luft gjennom lekkasjeåpningene istedenfor gjennom luftspjeldene på ovnen, legger han til.

– Blåser det mye så kan trekken bli både bedre og verre, avhengig av om vinden skaper et ekstra sug eller blåser ned i pipa. En pipehatt vil redusere dette problemet. En siste utvei er å montere en røykgassvifte.

– Uansett gammel eller ny ovn, er det viktig å ha god trekk i pipa, dvs. sikre tilstrekkelig lufttilførsel til ovnen. Deretter er det spjeldinnstillingene som regulerer den faktiske lufttilførselen til ovnen. En dårlig pipe (dårlig trekk) blir fort kritisk for forbrenningsprosessen, med ditto høye utslipp.

Hva er forskjellen på å fyre med god trekk i en gammel ovn og i en ny ovn med to-stegs lufttilførsel?

I nye ovner har du separate luftinntak for primærluft og sekundærluft, hvor primærluften fungerer som opptenningsluft. Når det begynner å brenne bra, kan den reduseres ved å redusere åpningen på luftinntaket. Deretter tar sekundærluften over og sørger for en jevn og ren forbrenning.

I en gammel ovn kommer all luft som primærluft, og for å sikre så god som mulig forbrenning skal ikke denne strupes for mye igjen. Allikevel, selv om alt gjøres rett i en gammel ovn vil ikke partikkelutslippet bli like lavt som fra nye ovner.

Hvor stor effekt gir en gammel vedovn kontra en ny? Hva er virkningsgraden i de to respektive variantene?

– Gamle vedovner, som har dårligere virkningsgrad enn nye, gir ikke automatisk mindre effekt enn nye vedovner siden de ofte er noe større. Men de forbruker mer ved for å oppnå den samme effektavgivelsen til rommet. Gamle ovner gir generelt høyere temperatur inn i pipa, og de opererer med høyere luftoverskudd: De suger inn mye mer luft enn det som i teorien trengs for å oppnå fullstendig forbrenning. I tillegg er de mer lekk fordi pakninger og kitt blir dårligere eller smuldrer opp med tiden. Alt dette medfører dårligere virkningsgrad enn i nye ovner.

Ett enkelt regnestykke: du kjøper ved for x kroner, virkningsgraden er y (mellom 0 og 1), dvs. at x*y kr går til oppvarming av rommet og resten går til kråkene.

Går det mye raskere å varme opp et rom med en ny ovn?

– Ja, med en ny vedovn går det det raskere, på grunn av høyere virkningsgrad. Nye vedovner har også betydelig større glassareal, og avgir strålingsvarme direkte gjennom glasset, som også gir raskere varme til rommet og deg som sitter foran vedovnen. Skal du kjøpe ny vedovn så kan produsent og selger hjelpe til med å velge rett vedovn til nettopp din bolig, svarer Skreiberg og legger til:

Det kan nemlig også bli for varmt: Spesielt i moderne og energieffektive boliger er det viktig å velge en vedovn som ikke avgir for høy effekt, så slipper du å åpne vinduer (som du ikke skal gjøre i en bolig med balansert ventilasjon) for å unngå at det blir for varmt.

Er det mulig å beregne hvor mange år man bruker på å «spare inn» investeringen med en ny vedovn?

– Med en virkningsgrad på 50 prosent for en gammel ovn og 80 prosent for en ny ovn, blir varmen 60 prosent dyrere i en gammel ovn. Det betyr at for hver krone så gir du 30 øre mer til kråkene enn med en ny ovn.

Kjøper du ved til supermarkeds- eller bensinstasjonspris betaler du kanskje helt opp til 1 krone per kWh. Så her er de store penger å spare ved å bytte til en ny vedovn.

– Nå er ikke fyringsøkonomi den eneste grunnen til å bytte ut den gamle ovnen, det får også betydelige positive miljø- og helseeffekter, men verdien av disse er selvfølgelig vanskeligere å prissette på et individnivå, men har du miljøsamvittighet bør dette være et avgjørende moment. Du byttet sikkert gladelig ut din bilderørs TV med flatskjerm for noen år siden – forskjellen i teknologiutvikling mellom en gammel og en ny vedovn er sammenlignbar. Det er utviklet en vedkalkulator (http://www.skogoglandskap.no/nyheter/2014/app_for_energimengde_i_ved/newsitem) som er et hjelpemiddel for å unngå å kjøpe katta i sekken med tanke på energiinnhold i veden og pris per kWh.

 

For å sjekke om de vitenskapelige rådene om vedfyring holder i praksis, tok Gemini en telefon til Trondheim Varmesenter. Her traff vi på daglig leder Kjell Hofstad, som har vært forhandler og montør av vedovner i snart 30 år.

 Her demonstrerer ovnsforhandler KJell Hofstad SINTEFs viktigste fyringsprinsipp: Tenn på fra toppen. Foto: SINTEF.

Her demonstrerer ovnsforhandler KJell Hofstad SINTEFs viktigste fyringsprinsipp: Tenn på fra toppen. Foto: SINTEF.

Vedfyring er blitt vitenskap. Hvilket forhold har du til disse fyringsrådene?

– Jeg følger SINTEFs fyringsråd til punkt og prikke. Min erfaring er at rådene fungerer akkurat like bra i praksis, som i teorien. Og jeg har tent opp i flere vedovner enn de aller fleste, sier ovnsforhandleren.

Er det vanskelig å få den jevne kunde til å skjønne at man skal fyre på en litt annen måte enn man kanskje lærte som barn?

– Man må lære opp en helt ny generasjon å fyre i ovnen på en ny måte. I dag er det nesten ingen som kan å fyre helt riktig. For eksempel blir mange skeptisk fordi man nå legge inn mer ved enn før og tenne på toppen.

Hva er den profesjonelle ovnshandlerens egne vedfyringsknep?

– Siden en vedovn faktisk bruker 14 m3 luft i timen, pleier jeg å råde folk til å sette opp et vindu og slippe inn godt med frisk luft FØR de tenner opp etter SINTEF-metoden. Og for all del: Slå av kjøkkenvifta når du tenner opp og under fyring.

– Jeg pleier også å råde kundene mine til å ha ovnsdøra på gløtt i minst tjue minutter etter opptenning.

– Det tredje rådet er å bruke tørr ved med rett størrelse: Den skal ikke være for stor, tjukk eller lang. Det perfekte målet på en vedkubbe er faktisk 27 centimeter lang, og 2x5cm tykk. Det har SINTEF forska seg fram til, sier Kjell Hofstad.

 

Kilde: Energiforskerne og vedfyringsekspertene Øyvind Skreiberg og Morten Seljeskog, SINTEF. De har forsket på vedfyring i 25 år og er hyppig brukt som rådgivere for norske vedovnsprodusenter som nå skaper framtidas vedovner.

Skreiberg er også prosjektleder for prosjektet WoodCFD (http://www.sintef.no/woodcfd) – hvor CFD står for Computational Fluid Dynamics. Prosjektet forsker fram nye design av ovners brennkammer, med reduserte utslipp som mål.

 

Her er SINTEFs fyringstips:

Foredraget avsluttet med noen kjappe fyringstips. Det mest uvanlige å legge merke til er punkt tre, hvor man skal tenne opp fra toppen av veden. Les nøye og anvend!

  1. Bruk tørr ved. Du kan sjekke om den er tørr ved å slå to vedbiter sammen. Våt ved avgir da en dump lyd, mens tørr ved avgir en smellende lyd som når et balltre treffer en ball. Se etter tegn på råte og fukt, og kjenn på vekten. Tørr ved er lett.
  2. Sørg for god trekk. Dårlig trekk øker utslippene, og du taper energi opp pipen. Først når ildstedet er varmt, etter minst ti minutter, kan du gradvis skru ned luftinntaket på ovnsdøren.
  3. Tenn opp fra toppen av veden. Ja, du leste riktig. Tenner du opp på toppen av veden med en opptenningsbrikett, vil du redusere utslippene av partikler. Dette fungerer best på nye ovner, men kan også brukes på gamle. Årsaken til at dette er best, er at vedstykkene som ligger nederst vil bli varmet opp, og deretter starte å avgi gasser som igjen tennes av varmen på toppen.
  4. Tenn opp med små, tørre vedstykker. Ikke tenn opp med våt ved og store vedkubber.
  5. Ikke brenn ovnens bruksanvisning. Om du har kjøpt ny ovn, les hvordan du bruker den.
  6. Ikke brenn søppel. En vedovn er ikke et forbrenningsanlegg for søppel.

Kilde: Morten Seljeskog, SINTEF.

Flere gode råd:

Det finnes etter hvert en rekke informasjonskilder med gode råd om hvordan man skal fyre riktig og hva man bør gjøre hvis f.eks. utfordringer med dårlig trekk oppstår. For fyringstips finnes det en god håndbok utarbeidet av Edvard Karlsvik, se http://ec.europa.eu/energy/intelligent/projects/sites/iee-projects/files/projects/documents/quality_wood_guidebooks.zip. Norsk Varme har også info på sin hjemmeside: http://norskvarme.org/forbruker-2/riktig-fyring/. De har også en filmsnutt som viser dette i praksis: http://www.dovrepeisen.no/film-norsk-varme.

Innlegget Hvordan fyre best mulig i den gamle ovnen på hytta? dukket først opp på Gemini.no.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF