Til hovedinnhold

Hvor langt skal en bedriftshelsetjeneste strekke seg?

Hvor langt skal en bedriftshelsetjeneste strekke seg?

Publisert 19. september 2016
Bedriftshelsetjenesten i Norge skal støtte opp under HMS- og arbeidsmiljøarbeidet i bedrifter. Men skjerpet konkurranse gjør at flere også tilbyr kurs i røykestopp, kostholdsveiledning og individuelle støttesamtaler. Er det riktig?
Main intro image
I den ferske undersøkelsen fra SINTEF kommer det fram at tilbudet fra bedriftshelsetjenesten i Norge (BHT) har blitt større og bredere og at flere "underleverandører" trekkes inn. Illustrasjonsfoto: SINTEF

Sommeren 2015 gikk Arbeids – og sosialdepartementet ut og ønsket en evaluering av bedriftshelsetjenesten i Norge. Spørsmålet var om bedriftshelsetjenesten er et godt virkemiddel til å hjelpe bedrifter/virksomheter med forebyggende arbeidsmiljøarbeid?

FAKTA:

Arbeidsmiljøloven og forskrift for bruk av bedriftshelsetjenesten (BHT) slår fast at de 288 bedriftshelsetjenestene som finnes i Norge skal bistå arbeidsgiver og de ansatte. Det skal skje gjennom å følge med i virksomhetens arbeid med HMS og arbeidsmiljø og komme med forslag til forbedringer.

Prosjektet som har gått fra 2015-2016 er finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet, og ville undersøke om tjenesten fungerer slik den skal.

Forskere ved SINTEF som vant anbudet, har gått bredt til verks. De har gjennomført en spørreundersøkelse blant alle bedriftshelsetjenestene – ca. 288, og fått svar fra 170 (59 prosent). De har også forespurt arbeidsplasser/virksomheter som mottar tjenester fra bedriftshelsetjenesten som f.eks. kartlegging av arbeidsmiljø, yrkeshygieniske målinger, helsekontroller, sjekk av ansatte og helsefarer, og generell rådgivning og bistand. Fungerer tjenesten slik den skal? Og mener bedriftene selv at de får noe igjen for pengene?

Partene i arbeidslivet (LO, Unio, YS, Akademikerne, NHO, Virke, Spekter og KS) er også opptatte av hvilke virkemidler man skal benytte for å skape gode virksomheter. Også de har blitt intervjuet.

Flere leverandører og bredere tilbud

I den ferske undersøkelsen fra SINTEF kommer det fram at tilbudet fra bedriftshelsetjenesten i Norge (BHT)  har blitt større og bredere og at flere «underleverandører» trekkes inn. Det er svært vanlig med innleieavtaler og samarbeid med aktører utenfor eget hus. Sju av ti BHT’er bekrefter at de har slikt samarbeid, og at dette dekker både tjenester som loven pålegger dem og andre tjenester.

– Det er tøff konkurranse mellom BHT-ene, og de må i økende grad tilby «tilleggstjenester» for å være attraktive for kundene, sier Roland Mandal ved SINTEF.

– Derfor oppgir mange at de ønsker å jobbe mer med stressmestring, kostholdsveiledning, trening og røykeslutt inn mot virksomhetene. Samtidig kan man spørre om det er riktig at bedriftshelsetjenestene bruker tid på behandling av den enkelte – enten det er i form av støttesamtaler eller fysioterapi. Fokuset bør i hvert fall hele tiden ligge på det som er lovpålagt. Om trening og individuelle samtaler med psykolog tar overhånd, kan BHT som konsept bli utvannet, mener han.

Selv oppgir BHT-ene at det er virksomhetene som etterspør tjenester som faller utenfor kravene i forskriften, og at de gjerne vil jobbe mer forebyggende. Utfordringen er at de ofte ikke kommer i posisjon til å gjøre dette.

Fungerer tjenesten?

Undersøkelsen viser at norske virksomheter stort sett er fornøyde med tjenesten. Virksomhetene oppgir at det er godt samsvar mellom behovene de har og omfanget av de lovpålagte tjenestene som ytes, og at de hjelpes til å jobbe bedre med HMS og arbeidsmiljø. Verneombudene svarer imidlertid i større grad enn daglig leder, at BHT’en burde ha bistått virksomheten mer. Samtidig oppgir verneombudene at de har en god støtte i BHT-ene. I større virksomheter har verneombudet en stor og ansvarsfull jobb, og i spørsmål om kjemiske stoffer, arbeidsprosesser og verneutstyr er det godt å finne støtte.

Arbeidsmiljø viktigere i noen bransjer

Klare bransjeforskjeller kommer fram. Resultatene tyder på at å jobbe systematisk med HMS og arbeidsmiljø oppleves som større innenfor industri bergverksdrift og utvinning og varehandel/reparasjon enn i mange andre bransjer. Dette handler sannsynligvis om at bransjene er ulike i innhold og risikoprofil, og at de i ulik grad jobber systematisk med HMS og forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Ulikhetene gjenspeiles også i bruken av BHT, og i vurderingen av om dette oppleves som et nyttig og relevant virkemiddel.

Dårlig med dialog og kontakt

Et annet funn i undersøkelsen er at virksomhetene har lite kontakt med bedriftshelsetjenesten. 54 prosent av verneombudene og 38 prosent av lederne oppgir at de har kontakt med BHT’en per e-post eller telefon «sjeldnere enn hvert halvår» eller «årlig eller sjeldnere».

De fysiske besøkene er enda mindre vanlig. Her oppgir over halvparten av verneombudene og lederne at det forekommer sjeldnere enn hvert halvår eller årlig/sjeldnere.

–Det er jo litt rart med så lite dialog og kontakt når BHT’en skal «være på» virksomhetene og jobbe for kontinuitet i tjenestene, sier Mandal.

Her kan du lese hele rapporten.

Forskningsleder