Til hovedinnhold

Hva er et godt hjem for demente?

Hva er et godt hjem for demente?

Publisert 11. august 2015
Norge vurderer nye løsninger for personer med demens. Kan små omsorgsboliger og demenslandsbyer gi et mer normalt hverdagsliv enn sykehjem og institusjoner?
Main intro image
Mange norske sykehjem er bygd med for stort fokus på at det er et medisinsk tilbud. De hjemlige kvalitetene og mulighetene til å kunne bevege seg fritt ute, har vært for lite vektlagt. Foto: Karin Høyland.

DEMENS: I demenslandsbyen i Nederland bor 152 personer med demens i boliggrupper utformet nesten som normale hjem. De har lett tilgang til uteareal, og kan bevege seg fritt ute og inne i landsbyen.
Hjemlig stil, trivsel og hverdagsliv har erstattet institusjonspreg og kalde korridorer.

Beboerne bor sammen i grupper på 7-8 personer som er plukket ut etter lik livsstil. De som måtte elske klassisk musikk eller hagestell, kan for eksempel bo sammen.

I den nederlandske landsbyen er puber, frisørsalonger og restauranter utformet som ellers i samfunnet.

I den nederlandske landsbyen er puber, frisørsalonger og restauranter utformet som ellers i samfunnet.

Klikk for å åpne

Pårørende kan komme og gå som de vil, og deltar som en del av driften. Et sosialt liv med 35 ulike klubber, pub, restaurant og teater tiltrekker seg også mennesker utenifra, og det er like mange frivillige hjelpere som ansatte som deltar i arbeidet.

Fra institusjon til bolig

Karin Høyland ved SINTEF Byggforsk følger og støtter arbeidet som nå pågår med å etablere noe tilsvarende i Norge. I 2014 startet et kompetanseprosjekt finansiert av Husbanken, der tre kommuner og den private utbyggeren Norske helsehus, deltar. Gjennom å drøfte og diskutere kvaliteter rundt den nederlandske modellen, har tanken vært å utvikle noe i Norge- basert på de samme prinsippene.

Oslo, Sandefjord og Arendal er med i arbeidet, og det knyttes mange spørsmål til konseptet. Blir tjenestetilbudet godt nok? Hvordan skal man rekruttere frivillige? Hvordan vil personer i ulike stadier med demens bli ivaretatt? Vil andre ta i bruk tilbudene i en «landsby», og vil en slik landsby være et tilbud i tråd med norsk inkluderingspolitikk?

FAKTA:

  • Forskningsprosjektet Fremtidens omsorgsplasser, et Husbank-finansiert prosjekt med Porsgrunn kommunen som eier og SINTEF som kunnskapsaktør.
  • SINTEF har bistått prosessen gjennom arrangement og gjennomføring av tverrfaglige arbeidsverksteder med utvalgte tema for dypere diskusjon. I tillegg har forskerne gjennomført evalueringer av fire omsorgstilbud i Porsgrunn.
  • Arbeidet med demenslandsbyer i Norge pågår flere steder. Oslo, Arendal og Sandefjord kommune deltar i arbeidsverkstedene. Norske helsehus har fått tildelt kompetansemidler, og SINTEF er FoU-partner.
  • Demenslandsbyen i Nederland har seks retningslinjer:
    -Gjenkjennbare omgivelser i gunstige miljøer, hus, parker, tun, butikker, teater, klubber etc.
    -Opplevd helse, fokus på at helse ikke er sykdom, du er mer enn en diagnose.
    -Life`s pleasures: mat og drikke, kulturelle aktiviteter, spis drikk og vær glad.
    -Å leve etter egne ideer og livsverdier
    -Frivillige er budbringere av visjonen
    -Organiseringen. Spørsmålet "hvordan ville du ha gjort det hjemme", styrer alle avgjørelser og beslutninger som skal tas.

Høyland har tidligere jobbet med forskningsprosjektet «Fremtidens omsorgsplasser» i samarbeid med Porsgrunn kommune. Her ble det kjørt verksteder med ulike tema som omhandlet nytenking rundt eldreomsorg. Eksisterende tilbud ble i tillegg evaluert så man kunne ta med seg det beste over til nye prosjekt.

I evalueringsprosjektet viser SINTEF til at det allerede finnes flere spennende og gode tilbud:
– To av byggene i Porsgrunn, Doktorløkka og Klyvesgate, er sykehjem og bokollektiv for personer med demens. Begge disse har gode tilbud med tilløp til det samme som i Nederland. Innbyggerne bor for eksempel i grupper der det blir tatt vare på individualitet og valgfrihet.

Klyvesgate har et aktivitetssenter like ved, og dermed sosiale og kulturelle tilbud for dem som ønsker det. Det er kaffedrikking, utlodning, kafe, bridgeklubb og revyinnslag. På det viset blir botilbudet en integrert del av lokalmiljøet.

– Rollen vår som forskere blir å synliggjøre sammenhenger mellom bygg og hvordan bygningen påvirker hverdagen. – Vi forsøker også å systematisere erfaringene for å øke kunnskapsnivået til dem som skal i gang med nye løsninger, sier Høyland.

Personlig preg på rommene fjerner institusjonspreget og kjennes hjemlig for den demente.

Personlig preg på fellesrommene fjerner institusjonspreget og kjennes hjemlig for den demente.

Klikk for å åpne

Oslo i gang med planlegging

Inger Lise Kjos som er spesialkonsulent og leder prosjektet «Bedre hverdagsliv» i Sykehjemsetaten i Oslo kommune, forteller at inspirasjon for det som skjer i Oslo nå, blant annet er hentet fra den såkalte «demenslandsbyen» i Amsterdam: Sykehjemsoppholdet skal tilpasses så det blir så likt hjemme-situasjonen som mulig.

– Når det gjelder sykehjem i gamle bygninger, prøver vi å endre på holdninger og driftsmodell. Vi legger vekt på at det skal være gjenkjennbare omgivelser for de eldre, at det kan være gode utearealer der det er mulig å vandre trygt. Flere av beboere på sykehjemmene kan ha problemer med å benytte seg av tilbud i lokalsamfunnet. Derfor trekker vi lokalsamfunnet inn i sykehjemmet, ved å etablere bl. a. kafé, klubber, butikker, pub, restaurant, spa på sykehjemmet som også kan benyttes av lokalsamfunnet.

Kjos opplyser at Oslo også er i gang når det gjelder nybygging og etablering av landsbyer for personer med demens, men at dette foreløpig bare er på planstadiet. Oslo byråd Aud Kvalbein ønsker at Lille Tøyen skal være det første utbyggingsområdet. Furuset og Mortensrud står dernest på lista.

Fosslia bosenter på Stjørdal har både lam og katter som de eldre kan kose med.

Fosslia bosenter på Stjørdal har både lam og katter som de eldre kan kose med.

Klikk for å åpne

Andre varianter

På Fosslia bosenter i Stjørdal kommune jobbes det etter prinsippet «smått er godt» siden man tror dette er best for mennesker med en demenstilstand. Denne landsbyen har fem små bogrupper og boliger der beboerne kan bevege seg fritt ut og inn. I tillegg finnes det et dagtilbud, og man har både lamunger og katter. Kulturskoler og frivillige grupper er innom og spiller og underholder.

– Dette er en slags bygdevariant av demenslandsbyen i Nederland, sier Høyland.–Tilbudet er bygget opp rundt høy kompetanse på demens, og demensteamet for hele kommunen er lokalisert her.

I Fredrikstad har i byens sykehus flyttet til nybygg i Sarpsborg, og utbyggeren Veum Smart City AS har kjøpt den gamle eiendommen. Målet er å få til et tilbud innen forebyggende helse, rehabilitering og behandling av livsstilssykdommer. I tillegg vil de etablere et framtidsrettet, verdig tilbud til personer med demens: En variant av en demenslandsby, etter modell fra Nederland.

Endret tankegang

– Tilbudet i Nederland har ført til at man stiller spørsmål med det som bygges av nytt. Mens enkelte mener at en demenslandsby kan bli «en dyrehave», tenker andre at dette er en mulig retning. At det tross alt må være bedre å bevege seg fritt i en landsby, framfor å gå rundt i en korridor på et sykehjem. Mange norske sykehjem er bygd med for stort fokus på at det er et medisinsk tilbud. De hjemlige kvalitetene og mulighetene til å kunne bevege seg fritt ute, har vært for lite vektlagt, sier Karin Høyland.

Hun mener at et godt tilbud for personer med demens, først og fremst handler om tjenester som er tilpasset beboerne, men at de fysiske rammene skal støtte opp under et hverdagsliv med innhold og mening.

– Man trenger nødvendigvis ikke en egen landsby for å høyne kvaliteten på det som bygges, sier Høyland. – Men det er viktig å ta seg tid til å se på ulike alternativer og muligheter før det investeres i nybygg som skal stå flere tiår.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF

Seniorforsker