Til hovedinnhold

Fra SINTEFs forskningstokt i Barentshavet: Trålsekk – med tre tonn fisk – som er lukket og løsnet fra trålen. Foto: Manu Sistiaga, SINTEF Fiskeri og havbruk

Fangster som er så store at de er vanskelig å håndtere ombord, er et velkjent problem ved fiske med flytetrål og snurrevad. Men nå kommer godt nytt fra norsk forskning:

– Vi har startet utvikling av fangstbegrensende løsninger for flytetrål og har kommet et godt stykke på vei. Prototyptestene vi har gjort er svært lovende, sier forskerne Eduardo Grimaldo og Manu Sistiaga ved SINTEF Fiskeri og havbruk.

Høy fisketetthet
Bakteppet for arbeidet er at det lett kan gjøres alt for store hal, både ved fiske med flytetrål og snurrevad. Høy fisketetthet gjør at store mengder fisk går inn i trålen i løpet av noen få minutter. Dette har det vist seg vanskelig å kontrollere selv med mye elektronisk overvåking på trålen.

Et kvalitets- og håndteringsproblem
Under flere forskningstokt er det fisket mer enn 50 tonn fisk på kort tid. For store hal innebærer at fisken må ligge på inntaksbingene i flere timer før den blir prosessert, med påfølgende kvalitetsforringelse som resultat.  Store hal kan også være en utfordring for de som skal håndtere fisken ombord.

Desto mer gledelig er nyhetene SINTEF-duoen Grimaldo og Sistiaga nå kommer med:

Deler trålen i to
– Vi har kommet et godt stykke med to løsningsvarianter, som utnytter samme virkeprinsipp. Konseptene baserer seg på en trålsekk som lukkes og delvis løsnes fra hoveddelen av trålen når den har blitt fylt med en viss mengde fisk.  På den måten vil fisken som er tilbake i trålbelgen slippe uskadd ut av trålen, mens den lukkede trålposen blir hengende etter, forklarer Grimaldo og Sistiaga.

Argumenter for gjenåpning
Problemene knyttet til store enkeltfangster, har vært ett av argumentene imot å gjenåpne de norske nordområdene for fiske med flytetrål. Nord for 62°N har flytetrålfiske etter hvitfisk vært forbudt de siste 30 årene.


– Parallelt med at vi har utviklet den nye teknologien for fangstbegrensning, har vi også testet seleksjonssystemer for størrelsessortering i flytetrål.  Begge deler er viktig i lys av ønskene i trålnæringa og hos myndighetene om å kunne gå over til mer energieffektiv tråling i nord uten uheldig påvirkning av bunnflora og bunnfauna, sier de to SINTEF-forskerne. 

Enkel håndtering ombord
Grimaldo og Sistiaga forespeiler trålmannskapene løsninger som garanterer at det ikke tas alt for store hal, og som samtidig vil være enkle å håndtere på dekk, også med tanke på HMS.

Begge løsningsvariantene er testet under forskningstokt i samarbeid med Roger B. Larsen (Universitetet i Tromsø) i Barentshavet tidligere i år.

– Optimalisering og videre forskning må til før vi er i mål, men utfordringene som gjenstår er så avgjort overkommelige, avslutter SINTEF-forskerne Eduardo Grimaldo og Manu Sistiaga.

Av Svein Tønseth.