Til hovedinnhold

Havrommet blir mere verdt

Havrommet blir mere verdt

Publisert 10. mars 2017

Inntektene fra sokkelen vil falle. I 2050 kan havet likevel gi Norge enda mer å rutte med enn i dag.

Verdiskapingen fra havet kan dobles fra 2010 til 2030 kloden sett under ett, ifølge en OECD-rapport fra i fjor. Nå har SINTEF gjort en tilsvarende analyse av Norges muligheter. Den er godt nytt for landet vårt.

Her har vi sett enda lengre fremover enn OECD gjør – og sannsynliggjort at Norges årlige "havinntekt" i 2050 vil ligge hele 40 prosent over 2010-nivået. Dette til tross for at bidraget fra olje og gass da vil være lavere enn nå.

I verdensøkonomien er Norge en miniputt. Vår nasjonaløkonomi utgjør bare 0,3 prosent av den globale økonomien. Men på havet er landet å regne med. Norges virksomhet i havrommet utgjør hele sju prosent av den globale "havøkonomien".

Havnæringene sto for over 70 prosent av den norske eksporten i 2010. For et land som alt henter så mye fra havet, er det vanskelig å doble havøkonomien, slik OECD tror verden klare. Det blir også vanskelig å beholde eksportens sammensetning.

Av hver tikrone "hav-Norge" omsatte utenlands i 2010, kom nemlig åtte kroner fra olje og gass. SINTEFs rapport forutsetter at verden tar togradersmålet på alvor. I 2050-estimatet vårt er petroleumsandelen av norsk verdiskapning derfor mer enn halvert i forhold til hva den var for noen år siden. Det store spørsmålet blir da: Vil landet innen midten av århundret ha klart å fylle etter med ny virksomhet?

Konklusjonen vår er klar: Om AS Norge tar de riktige grepene, kan de andre havnæringene langt på vei kompensere for de minkende olje- og gassinntektene.
OECD tar elleve industrier med i havsektoren: havbruk, fiske, fiskeforedling, skipsfart, maritim leverandørindustri, hav- og kystturisme, offshore olje- og gassutvinning, hav-vindkraft, havneaktivitet samt skipsbygging.

I vår 2030 – 50-analyse har vi lagt til marin ingrediensindustri (som helsekost, farmasi og biokjemikalier), taredyrking og biologisk produksjon lavt i næringskjeden. Ut over det har vi brukt samme metodikk som OECD.

Vi har regnet på hvor mye mat, energi og transport verdens voksende befolkning vil trenge fremover. I tillegg har vi analysert i hvilken grad disse behovene kan møtes med ressurser fra Norges del av havrommet og med norsk kompetanse fra havsektoren. Produksjonsevnen har vi vurdert i lys av den teknologiske utviklingen vi forventer de neste tiårene.

Med det som utgangspunkt har vi funnet det sannsynlig at Norges havbaserte verdiskaping i 2050 vil være drøyt 970 milliarder 2010-kroner. Det vil si at Ola og Kari om vel 30 år kan hente verdier fra havrommet tilsvarende tre fjerdedeler av dagens statsbudsjett.

Men denne utviklingen vil ikke komme av seg selv. Forutsetningen for våre og OECDs regnestykker er at havnæringene utvikler ny teknologi, at ny kunnskap og god forvaltning sikrer bærekraft i all virksomhet til havs og at arealkonflikter unngås. Med andre ord: hvis 2050-spådommen vår skal oppfylles, må både politikere, byråkrater, teknologiske og biologiske forskningsmiljøer gjøre sitt.

Teknologien som trengs, kan dels utvikles ved at næringene lærer av hverandre. Enda viktigere blir det at de sammen utvikler muliggjørende teknologier, enten det handler om å utnytte Big Data, om å utvikle nye metoder for miljøovervåking eller om å ta i bruk grønne energikilder/energibærere.
I analysene våre stiger Norges olje- og gassinntekter de neste 12-13 årene og gir hav-Norge en økonomisk topp rundt 2030. Fra da av vil olje- og gassinntektene falle, antar vi. De bio-baserte næringene, derimot vokser raskt i vår modell.

I 2012 "spådde" Norges Tekniske Vitenskapsakademi og SINTEF at disse næringene vil femdoble sin produksjon innen midten av århundret. Så langt har de fulgt skjema. Står de løpet ut, kan disse og de oljebaserte havnæringene være like store i 2050 og stå for rundt 40 prosent hver av landets havinntekter. Så sent som i 2014 var disse inntektene 82 prosent oljebaserte og kun ni prosent bio-baserte.

Som en nasjon der havarealet er fem til seks ganger større enn landarealet, er Norge avhengig av at internasjonale avtaler sikrer våre rettigheter i havrommet også i fremtiden. Med sin rike tilgang både på energi og marine bio-ressurser, har landet vårt uansett et unikt utgangspunkt for å videreutvikle og styrke sin havøkonomi.

 

Spesialrådgiver