Til hovedinnhold

God klimapolitikk er god næringspolitikk

God klimapolitikk er god næringspolitikk

Publisert 16. august 2017
La klimahensyn veie tungt ved offentlige innkjøp. Det vil styrke bedrifter som ser de mulighetene "klodepinen" gir.
Smarte energisystem er ett av områdene som peker seg ut for en fusjon av norsk klima- og næringspolitikk, ifølge artikkelforfatterne. "Med offentlige innkjøp kan Norge fremme løsninger for alt fra energieffektive bygg/nabolag/byer til nye forretningsmodeller i el-forsyningen", skriver de. Illustrasjonsfoto: chombosan / Thinkstock
Smarte energisystem er ett av områdene som peker seg ut for en fusjon av norsk klima- og næringspolitikk, ifølge artikkelforfatterne. "Med offentlige innkjøp kan Norge fremme løsninger for alt fra energieffektive bygg/nabolag/byer til nye forretningsmodeller i el-forsyningen", skriver de. Illustrasjonsfoto: chombosan / Thinkstock

Verdens klima- og miljøproblemer er en forretningsmulighet for Norge.

Energieventyr har gitt landet kompetanse innen vannkraft, petroleum og prosessindustri. Med offentlig tilrettelegging kan disse sektorene gjøre Norge til utstillingsvindu for løsninger en klimatruet verden roper etter.

SINTEF og NTNU mener god klimapolitikk vil være god næringspolitikk – og vice versa – i Norge. Ved å gi karbonavtrykk stor vekt når offentlige innkjøp besluttes, kan landet bli testmarked for grønne norske produkt som gir arbeidsplasser.  

Fire områder peker seg ut:

Mobilitet uten utslipp:

Transport er Norges største kilde til klimagassutslipp, og kutt må tas hjemme.

Som pioner i bruk av elbiler kan landet bidra med utstyr/tjenester en utslippsfri kjøretøypark trenger, deriblant digitale løsninger. Også innen grønn skipsfart er Norge sterk. Særlig i kystflåten kan nullutslippsløsninger skape store verdier.

Viktige tiltak vil være å ta klimamål inn i Nasjonal transportplan, samt be om nullutslipp ved offentlige investeringer. Effektiv støtteordning for energiteknologi (Pilot-E) bør få transporttvilling.

Energieffektiv industri:

Industri-Norges historie handler mye om vannkraft, som går til å lage lettmetall, kunstgjødsel og treforedlingsprodukt. Tilvirkningen har alltid har vært energieffektiv og miljøvennlig for sin tid. Det må Norge utnytte.

«Fotavtrykk» bør veie tungt når det offentlige kjøper også slike produkt, selv om det skulle være fordyrende. Påslaget som eksempelvis sement og stål i lavutslippsklassen gir, er på under en prosent. Lite mot kostnaden ved å ignorere klimatrusselen.

Smarte energisystem:

Digitalisering, energieffektivisering og elektrifisering av transport vil gi smarte strømnett, nullutslippsbygg og smarte byer. Det åpner muligheter for næringslivet. Husholdninger vil levere solenergi. Da trengs sømløs sammensying av ulike strømnett.  

Med offentlige innkjøp kan Norge fremme løsninger for alt fra energieffektive bygg/nabolag/byer til nye forretningsmodeller i el-forsyningen.

Fjerning av karbon fra olje og gass:

Fremtidskunden vil nok gjerne ha energien i norsk petroleum, men uten CO2-utslipp. Norge bør derfor jobbe for å:

  • fjerne karbonet før energien selges. Dvs. selge bærekraftig hydrogen – ved å fange og lagre CO2 fra «splittingen», altså bruke CCS.   
  • ta CCS i bruk i sektorer som sement-, aluminium- og kraftproduksjon. Da vil bruk av naturgass bidra til grønne produkter.
  • kombinere CCS med bruk av biomasse som trevirke. Altså hjelpe klimaet ved å fjerne karbon fra naturens kretsløp.
  • bruke fornybar el til å spalte vann. Også dette gir hydrogen og dermed nye muligheter for eksport av vind-, sol-, og vannkraft, i rør eller på skip.  

Viktige tiltak er å styrke relevante forskningsprogrammer, etablere forskningssentre og bygge pilotanlegg.

Videre satsing på forskningsbasert viten er et «must» om Norge skal komme i mål også med resten av pakken.

Innlegget sto første gang i Aftenposten onsdag 16. august 2017 og gjengis her med Aftenpostens tillatelse.