Til hovedinnhold

Gjør tak til klimatiltak

Gjør tak til klimatiltak

Publisert 12. juli 2017
Mer nedbør har gitt tak med beplantning status som klimatiltak. Men hvor mye nedbør tar de egentlig opp, og finnes det alternativ? Norske forskere er på saken.
Mer regn og mer overvann skaper problemer for vann- og avløpsnett i norske byer. Illustrasjonsfoto: Thinkstock.
Mer regn og mer overvann skaper problemer for vann- og avløpsnett i norske byer. Illustrasjonsfoto: Thinkstock.

Regn og overvann: I lang tid har løsningen for å få regnvann ned fra taket vært å lede det i rør ned på bakken. Nå ser et forskningsprosjekt på hvordan vi i stedet kan forsinke vannets vei ned fra hustaket og ned i grunnen.

Fakta om Klima 2050

Klima 2050 er et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) med hovedsete i Trondheim. SINTEF Byggforsk er vertskap for og leder senteret i nært samarbeid med NTNU, NGI og BI.

Senteret forsker på langsiktige løsninger for reduksjon av samfunnsrisiko knyttet til klimaendringer på det bygde miljø som fuktsikring av bygninger, overvannshåndtering og blå-grønne løsninger. Det ser og på tiltak for forebygging av vannutløste jordskred og for å forbedre beslutningsprosesser som sikrer klimatilpasning av bygg og infrastruktur.

Klima 2050 finansieres av Norges forskningsråd sammen med partnerne i konsortiet som består av Skanska, Multiconsult, Finans Norge, Weber Saint-Gobain, Mesterhus, Norgeshus, Isola, Skjæveland Gruppen, Powel, Statens vegvesen, NVE, Avinor, Jernbaneverket, Statsbygg, Trondheim kommune, Meteorologisk institutt, NGI, BI, NTNU og SINTEF.

– Den tradisjonelle metoden for overvannshåndtering har fått to store utfordringer med klimaendringene: Det blir mer ekstremnedbør som på kort tid overbelaster vann- og avløpsnettverk. Den andre utfordringen er fortetting i urbane områder og dermed færre naturlige områder som drenerer vannet unna, sier forsker Berit Time i SINTEF.

Time leder Klima 2015, som er et såkalt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) med SINTEF som vertsinstitusjon. Senteret jobber med på reduksjon av samfunnsrisiko knyttet til klimaendringer på det bygde miljø – altså i byer og tettsteder.

Meteorologisk målestasjon gir sikre data

Forskningsprosjektet pågår på taket til Høvringen renseanlegg i Trondheim. Her er taket inndelt i tre felt på 90 kvadratmeter hver for å teste ut tre ulike takløsninger: Leca, sedumtak (tak beplantet med bergknapp) og vanlig takbelegg.

– Fordelen med å bruke et tak som forskningsfelt er at en får god kontroll over nedbørsmengden, og hvor mye vann som går ut, opplyser SINTEF-forskeren.

Her måler Vladimir Hamouz i NTNU nebør på referanse-takflaten med vanlig takbelegg . Foto: Klima 2015

Forsøksfeltet er også utstyrt med egen meteorologisk målestasjon som måler både temperatur, vind og nedbør, og et avansert system for å måle vannmengden som renner ned i slukene fra hver av de tre forsøksfeltene. Langs ytterkantene av taket er det bygget opp vegger, slik at taket er en isolert enhet og en får full kontroll over hvor mye vann som havner på taket og hvor mye som går ut. Stasjonen kan måle hele spennet fra drypp til ekstremnedbør. Men det er hovedsakelig de kortvarige, intense regnskyllene prosjektet ønsker å finne løsninger for.

– Problemet med det en ofte kaller blågrønne takløsninger for å håndtere overvann og store nedbørsmengder, er at det har vært mye snakk om at det har vært et godt klimatilpasningstiltak.  Men i virkeligheten har en visst lite om hvordan slike tak faktisk fungerer. Vi trenger gode data for hvordan vannavrenning kan forsinkes, og det vil vi få gjennom prosjektet på Høvringen, sier Time.

Trondheim trenger overvannsløsninger

Høvringen avløpsrenseanlegg behandler avløpsvann fra 2/3 av Trondheim kommune. Kommunen har fått merke hvordan de økende nedbørsmengdene gjør skader på infrastrukturen.

– Vi er blant annet med i et samarbeidsprosjekt med andre nordiske byer om klimatilpasning. Vi jobber kontinuerlig med å skille avløpsvann fra renere overvann, sier Håkon Pedersen fra kommunalteknisk avdeling i Trondheim kommune.
Det blir derfor spennende å se hvilke resultater som kommer fra taket på Høvringen.

Det første feltet, som partnerne i prosjektet Storm Aqua (Skjæveland Gruppen) og Leca Norge står bak, ble påbegynt høsten 2016. De har laget et tak som består av et lag med 20 cm finknust Leca på feltet under permeabelt dekke, eller belegningsstein, med brede fuger fylt med Leca slik at vannet kan filtrere gjennom. Leca er et byggemateriale laget av brent, norsk leire omdannet til små, porøse kuler med hard overflate.

Det andre feltet er grønt og er beplantet med sukkulenten sedum (bergknapp) som er mye brukt på grønne tak. Det tredje feltet et tekket på tradisjonell måte med vanlig asfalt takbelegg. Nummer to og tre brukes som referansetak.

Forsinker avrenningen

Selv om prosjektet er i en tidlig fase, har det gitt resultater:

– Vi synes det er interessant å observere at det ser ut som Leca-taket gir en betydelig fordrøyningsffekt. Infrastrukturen er jo ikke dimensjonert for store nedbørsmengder på kort tid, sier daglig leder Per Møller-Pedersen i Storm Aqua.

For både Skjæveland Gruppen og Leca er det viktig at dokumentere hvordan materialene deres fungerer slik de får gjort i forskningsprosjektet på Høvringen.

– Prosjektet på Høvringen er et godt eksempel på hvordan partssamarbeidet i Klima 2050 gjør det mulig å utvikle løsninger sammen. Etter at vi har fått de første resultatene fra Høvringen, har Skjæveland Gruppen begynt å lage en prøveproduksjon på en ny type belegningsstein som er lettere og bedre egnet til tak, sier Møller Pedersen.

Leca renser også vannet

Jaran Wood fra Leca Norge mener også forskningsfunnene kan brukes til å lage overvannsløsninger på andre steder enn tak. Den økte mengden overvann er samfunnsøkonomisk belastende, blant annet fordi det blir dyrere og mer energikrevende å drive renseanlegg. Leca kan legges under for eksempel både parkeringsplasser og gangstier, og materialet er frostsikkert

– Lecamaterialet absorberer vannet og frigjør det deretter gradvis. I tillegg fungerer Leca som er filter som kan fjerne forurensing i sedimenter og løse næringsstoffer. Løsningen brukes blant annet i drikkevannsanlegg og renseanlegg for kloakk. En del av prosjektet er å se på muligheten for å rense ulike former for overvann med Leca, sier Wood.

Kan bli flerbrukstak

Møller-Pedersen ser store muligheter i det å utnytte takflater, prosjektet på Høvringen viser hvordan drenerende dekker som i dag brukes i industri og parkeringsarealer også kan brukes til tak. Det har vært mye fokus på rene grønne tak, men han tror kombinasjonstak der det grå er kombinert med det grønne og det blå, kan være en enda bedre løsning. Dermed vil det bli mulig å åpne nye og attraktive bruksarealer i urbane strøk.  

– Den tradisjonelle måten å håndtere overvann på, flytter bare vannproblemene til et nytt sted. Vi må finne løsninger som gjør at mest mulig nedbør kan håndteres på egen tomt, sier Møller-Pedersen.

Sjefforsker