Til hovedinnhold

Gjenvunnet kraft krymper utslipp

Gjenvunnet kraft krymper utslipp

Publisert 15. mai 2015
EUs klimamål kan trigge energisparing offshore. I kraftverk der ute er CO2-kutt på 25 prosent innen rekkevidde.
Main intro image
Her brukes energien effektivt allerede. Snorre B-plattformen og to andre norske offshore-installasjoner er utstyrt med kraftverk som slipper ut langt mindre CO2 enn tradisjonelle kraftanlegg på plattformdekk. Foto: Hydro/Statoil

Utslippet av klimagasser i EU skal ned med 40 prosent innen 2030. Norge har vedtatt å følge EU, men skal forhandle om hvor mye landet skal kutte hjemme eller ute i Europa. Det er bare 15 år til 2030. Innenfor en så kort tidshorisont forventer det internasjonale energibyrået (IEA) at omlag halvparten av kuttene tas gjennom energiøkonomisering. Mer effektiv energibruk er blant de klimatiltakene som ofte har størst virkning per brukte krone. På sokkelen kan slike tiltak gi utslippsreduksjoner som monner i Norges klimaregnskap.

Portrett av kvinne med lyst hår

Marit J. Mazzetti er forsker ved SINTEF Energi.

Klikk for å åpne

Petroleumssektoren står for 26 prosent av de menneskeskapte klimagassutslippene fra Norge. Desto viktigere blir det å gjenvinne de store kraftmengdene som nå går tapt når plattformer forsynes med energi.

Åtte av ti kilo CO2 fra sokkelen stammer fra gassfyrt kraftproduksjon på plattformer. En del av varmen brukes til å behandle olje og gass på plattformen. Men i de fleste tilfeller er det nyttig restvarme igjen. Om denne går til å lage ekstra kraft, vil plattformene trenge mindre gass til energiproduksjon. Ja, så mye mindre, at offshore-kraftverkene kan få 25 prosent lavere CO2-utslipp. Det viser studier som vi i SINTEF har utført i samarbeid med oljeindustrien og Forskningsrådet.

Går i bilindustriens spor

Utstyret som åpner for “25-prosent-jafset” finnes alt. Men det er utviklet for landanvendelser og er for tungt for mange plattformdekk. Derfor forsker vi nå fram vektbesparende løsninger. Målet er å få til det bilindustrien alt har klart.

Tunge biler med mye stål og store motorer er erstattet av lette biler i aluminium og plast, med effektive motorer. Derfor bruker biler mindre drivstoff enn før, noe som har gitt dem et lettere karbonfotavtrykk. I forskningsråds-prosjektet Compacts skal vi bidra til at oljeplattformer utvikler seg slik.

Lager kraft en gang til

Kraften som plattformer bruker til å komprimere gass før eksport, behandle olje og drive annet energikrevende utstyr, produseres av gassturbiner. Her går altså mye nyttig energi til spille. Ut av turbinen strømmer nemlig eksos som er varm nok til å få vann til å koke.

Brukes restvarmen nettopp til vannkoking, går det an å lage kraft “en gang til” – ved å hekte en dampturbin på anlegget. Gasskraftverk på land er bygd opp på denne måten.

Slike kombianlegg brukes også på tre av oljefeltene på norsk sokkel; Oseberg, Snorre og Eldfisk. På de resterende feltene har kombianlegg for kraftproduksjon vært vurdert som uaktuelle, ofte av vekt- og plasshensyn. Plattformer på oljefelt har nemlig store, tunge prosessanlegg som skiller olje og vann fra hverandre.

Slankekur for gjenvinningsanlegg

I prosjektet Compacts har forskere, oljeindustri og myndigheter gått sammen om å bidra på to områder. For det første skal vi redusere vekten av utstyret og konstruksjonene som en dampløsning krever. Bare slik går det an å få kombianlegg inn på eksisterende plattformer.

Slankekuren er denne: Vi skal komprimere varmevekslerne som tar opp varmen fra eksosgassen. I tillegg jobber vi med løsninger som skal sørge for at stålet i rammeverket rundt dampturbinen og varmeveksleren kan erstattes med aluminium og titan.

For det andre skal vi øke driftssikkerheten til kombianlegg. Vi skal finne materialer som forhindrer korrosjon, utvikle et optimalisert vannrensesystem og forbedre rutiner for drift og vedlikehold. Målet er å lage enklere systemer som både forbedrer driftssikkerheten og kutter driftskostnader.

Når kraftproduksjonen effektiviseres, synker gassforbruk og utgifter til CO2-skatt. Men den største vinneren blir klimaet – og dermed du og jeg.

Artikkelen sto første gang på trykk i Dagens Næringsliv fredag 15. mai 2015.