Til hovedinnhold

Dette er for tida hjemmet til gassmålesystemet ANITA. Den internasjonale romstasjonen ISS flyr 350 kilometer over jordas overflate, beveger seg med en gjennomsnittsfart på 27 700 kilometer i timen og klarer litt over 15 turer rundt jorda per døgn. Foto: NASA

ANITA gjør tjeneste om bord i den internasjonale romstasjonen ISS. Der sjekker hun at astronautene ikke puster i seg helsefarlige stoffer på jobb.

Om alt går som ANITAs norske ”far” – SINTEF-forsker Atle Honne – håper, kan hun i framtida bli brukt både i den planlagte basen på månen og ved en eventuell bemannet Mars-ferd!

I uke 22 svever romstasjonen med ANITA om bord lavt over den norske himmelhorisonten.

Lett å se!
– Det er ikke ofte man ser den fra Norge, men denne uka kan den være synlig fra Sør-Norge. Den er stor og reflekterer mye lys, og er dermed lett å se, sier Pål Brekke, seniorrådgiver ved Norsk Romsenter til Dagbladet.no.

Den er imidlertid bare synlig et par minutter om gangen. I denne tabellen kan du undersøke hvor romstasjonen er i forhold til ditt hjemsted.

Vanskelige arbeidsforhold
ANITA er SINTEF-forsker Atle Honnes baby og ble installert i romstasjonen i september i fjor. Der har hun bevist at hun ”ser” gasser som andre måleinstrumenter ikke oppdager.

Men lett for henne har det ikke vært å arbeide i verdensrommet.

SINTEF-forsker Atle Honne er en av fedrene til gassmålesystemet ANITA. Vanligvis analyserer utstyret lufta nær instrumentet helautomatisk. Men om ønskelig kan luftprøver også samles fra andre steder og mates til utstyrsenheten i gassposer, slik Honne demonstrerer her. Foto: Jan Helstad / SINTEF Media

Gjør jobben sin
En plagsom signalstøy, som det ennå ikke har vært mulig å finne kilden til, har skapt uro i de målte spektrene, forteller SINTEFs Atle Honne.

Men ANITA har vist at hun duger, til tross for vanskene.

– Vi har fått veldig mye ut av dataene, selv om de ville blitt enda bedre uten støyen, forklarer Honne.

”Så” russisk gasslekkasje
Seniorforskeren fra SINTEF IKT forteller at russerne ved et uhell slapp ut en gass fra et kjøleanlegg om bord i ISS 29. april i år.

Denne gassen var ingen andre apparater enn ANITA i stand til å påvise.

I tillegg kunne hun tidfeste utslippet. På bakken kunne nemlig Honne og co fortelle at det hadde skjedd mellom to målinger som var gjort med seks minutters mellomrom.

Følger utviklingen
Honne forklarer at ANITA også gjør det mulig å følge den videre utviklingen i detalj.

Selv om gassen er helt ufarlig for mennesker, er det av interesse å følge effekten av videre luftrensing. Derfor har det vært ekstra tett oppfølging overfor NASA i det siste med oppdaterte kurver fra ANITA.

Så seint som 23. mai var det en ny, mindre lekkasje av den samme gassen. For begge lekkasjene muliggjør dataene fra ANITA også en helt uavhengig beregning av hvor mye gass som ble sluppet ut.

Falsk alarm
– Ved en annen anledning fikk vi beskjed om at det var mistanke om en gasslekkasje om bord, med påfølgende spørsmål om vi kunne sjekke saken. Den gangen kunne vi fastslå at det var falsk alarm, forteller Honne.

Samarbeider med NASA
Honne understreker at arbeidet nå i driftsfasen foregår i nært samarbeid med NASA, og at NASA allerede har gjort en betydelig innsats gjennom oppskytingen av ANITA og driften av systemet om bord i ISS.

Ned til jorda til høsten
Etter planen skal ANITA ned til jorda igjen seint på høsten.

– Hvor stor er sjansen for at en videreutviklet ANITA blir permanent utstyr om bord i ISS?

– Sjansen er ganske god. Det er nok mer et spørsmål om finansieringen gjennom ESA enn om hva vi kan få til rent teknisk, sier Honne.

Månen og Mars neste?
SINTEF-forskeren understreker at ISS ikke er tenkt som noen endestasjon for ANITA.


– Vi håper ANITA vil bli brukt også i den planlagte basen på månen og ved en eventuell Mars-ferd, sier Atle Honne

Fakta om ANITA
Målesystemet ANITA, er resultatet av et samarbeid mellom SINTEF og det tyske industriselskapet Kayser-Threde GmbH.

Den helautomatiske damen er følsom, gjenkjenner gasser og angir konsentrasjoner. Hun jobber raskt og kan presentere resultatene umiddelbart.

ANITA ser gasser ved hjelp av infrarøde stråler. SINTEF-forsker Atle Honne har gitt henne metodene hun bruker til å tolke sine måledata.

Av Svein Tønseth

Les mer om ANITA.