Til hovedinnhold
 

Forskere ved SINTEF og NTNU ønsker nå - sammen med  blant ande StatoilHydro og LKAB - å se nærmere på mulighetene for industriklynger i nord. Ill: Medialab AS.

På norsk og russisk territorium i Barents­havet finnes noen av verdens største naturgassreserver i dag, anslått til ca 25 prosent av verdens totale uoppdagete reserver.

I samme geografiske region ligger det enorme forekomster av jernmalm, nikkel og krom i bakken.

Forskere ved SINTEF/NTNU mener området peker seg ut som en av de mest attraktive og potente regioner for å etablere ny, moderne industri. I cirka ett år har de jobbet for egen regning med et konsept rundt hvordan dette kan komme industri og nasjonen til gode.

Effektene av å samordne prosessene rundt konvertering og foredling av naturgass og jernmalm er interessant ut fra både miljømessige, bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske perspektiv. Trenden i prisutvikling viser også at gass er i ferd med å bli mer konkurransedyktig enn før på grunn av økte kull- og kokspriser.


Effektiv produksjon
Tanken er å etablere anlegg som for eksempel produserer svampjern (foredlet jernmalm). Dette samkjøres med et gasskraftverk – og med rense­anlegg for nullutslipp av CO2. Kraftverket kan kjøres på avgassene fra jernproduksjonen (bl.a. hydrogen) hvor bruken av naturgass erstatter koks/kull som reduksjonsmiddel.

– Det betyr at CO2-utslippet blir dramatisk redusert, og overskudds-CO2 vil kunne være så ren at den kan deponeres ­direkte tilbake til olje/gass-reservoaret, sier Jack Ødegård ved SINTEF.
Han har vært foregangs- og talsmann for initiativet i snart ett år.

Med en industriklynge som dette mener forskerne det vil oppnås svært energieffektiv produksjon av jern/stål samtidig med effektiv fangst av CO2. En slik klynge kan også – med sidestrømmer av naturgass – utvides til produksjon av andre produkter og materialer som hydrogengass, carbon-black, bioprotein, polymere materialer, silisium, aluminium eller titan.

– Noe av det mest interessante er om vi kan lokalisere slike industriklynger ved eksisterende eller framtidige ilandføringsterminaler for naturgass og rørledninger for reinjeksjon av CO2, sier Ødegård.

Det overordnede målet med konseptet er miljømessig forsvarlig utnyttelse og videreforedling av naturgass og malmforekomster i nord hvor all CO2 skal deponeres med nullutslipp som mål.


Riktig timing
Forskere ved SINTEF og NTNU ønsker nå - sammen med StatoilHydro og LKAB (Luossavaara-Kiirunavaara ­Aktiebolag) m.fl. - å se nærmere på disse mulighetene. De mener timingen av et konsept som dette er riktig: Det er stor etterspørsel etter materialer og energibærere om dagen, sam­tidig som fokuset rettes mot ny, bærekraftig ­industri i områder som trenger nye arbeidsplasser og et mer variert næringsliv.

I tiltredelseserklæringen for den norske regjering (Soria Moria-erklæringen) heter det blant annet: «..en større del av naturgassen som ­utvinnes på norsk sokkel, må tas i bruk innenlands til industri-, energi- og transportformål.»

– SINTEF/NTNU mener at dette prosjektet vil være en viktig start på et målbevisst og industrielt forankret planarbeid for hvordan en ambisjon som dette kan fylles med konkret innhold, sier Jack Ødegård.


Prosjektinitiativ
To prosjektinitiativ ligger foreløpig innrettet mot konseptet: Et større Gassmaks-prosjekt, hvor målsetningen er å samle 10-15 industripartnere rundt utredningsarbeider knyttet til ulike industriklyngemodeller. Forventet oppstart er januar 2008, med varighet på tre år.

Det andre prosjektet, som ennå ikke er avtalefestet, er en konkret forstudie på DRI jernproduksjon (direct reduced iron) i tilknytning til StatoilHydros metanolfabrikk på Tjeldbergodden.


Kontakt: Jack Ødegård, SINTEF Materialer og kjemi, tlf.:930 59 461

DETTE ER EN SAK HENTET FRA SISTE NR. AV GEMINI.
Vil du lese flere saker? Gå til www.ntnu.no/gemini