Til hovedinnhold

Er nordmenn for godtroende når vi kjøper bolig? Vårt livs største investering foregår ofte etter en hektisk visning uten grundig beskrivelse eller kontroll av salgsobjektet. Vi satser lånte millioner og binder økonomien vår for tiår framover. Da kan det fort gå galt.

– Etter kjøpet oppdager mange svakheter ved boligen som det er kostbart å utbedre. Utgiftene kommer gjerne på toppen av et allerede sprengt budsjett. Boligkjøpet blir en hengemyr, sier forfatter og seniorforsker ved SINTEF Byggforsk, Trond Bøhlerengen.

Slik behøver det ikke å være. Med den nye Boligkjøperboka fra SINTEF Byggforsk, som også inneholder kjøpevettregler fra Forbrukerrådet, har boligkjøperne endelig fått et skreddersydd verktøy for å unngå feller og økonomisk uføre i kjølvannet av boligkjøp.

Kan gardere seg
Boligkjøperboka setter søkelyset akkurat der SINTEF Byggforsk vet at norske boliger kan ha svakheter. Boka illustrerer ved hjelp av sjekklister og fotoer hva man bør undersøke og spørre om før boligkjøp. Ting man bør være spesielt oppmerksom på, er markert med varseltrekant. Ofte er det tilfeller hvor man kan risikere store utgifter hvis feil og mangler viser seg etter kjøpet.

SINTEF Byggforsk og Forbrukerrådet anbefaler i slike tilfeller at man bør få fagfolk til å kartlegge tilstanden nærmere, og at det for eksempel legges inn forbehold ved budgivningen om at selger dekker kostnadene ved eventuelt utbedringsbehov.

– Ikke alle selgere vil akseptere slike forbehold, men da bør du tenke deg om. Ett alternativ er å senke budet, et annet er å sette av penger til utbedring, og et tredje er å vurdere en annen bolig i stedet, sier Bøhlerengen.

Ta med på visning
Boka tar for seg en rekke områder boligkjøperen bør ha øynene åpne for. Helst bør man ha satt seg litt inn i stoffet før man drar på visning, og man kan med fordel ha med boka i veska som et oppslagsverk.

Boka omtaler forhold som beliggenhet, solforhold, støykilder og irritasjonsmomenter, samt naboskap og nærhet til servicefunksjoner. Tips om hva man bør undersøke vedrørende planløsning og bokvalitet går for eksempel på forhold som takhøyde, dagslys og utsyn, entré, bodplass, tilgjengelighet, fleksibilitet, lydisolering og brannsikkerhet.

Andre kritiske punkter som er trukket fram, er blant annet ventilasjon og inneklima, oppvarming/energieffektivitet, elektrisk anlegg, bad/våtrom, drenering og kjeller, ytterkledning og vinduer, balkonger/terrasser, samt loft og tak.

Ikke bedre enn minstekravene
Boka gjengir under de ulike sjekkpunktene hva som er de generelle kravene for nye boliger i gjeldende byggeforskrifter (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, 1997). Kravene gjelder ikke for boliger bygd før 1997, men er tatt med for å vise et kvalitetsnivå man gjerne kan strekke seg etter også i eldre boliger.

– For de som kjøper boliger bygd etter 1997, og dermed i henhold til dagens byggeregler, er det viktig å være klar over at byggereglene angir minstekrav. Å kjøpe ny bolig med såkalt ”høy standard” betyr nesten aldri at standarden er på mer enn et minimum når det gjelder forhold som lydisolering, fuktsikring, ventilasjon. Hvis kjøperen vil ha ekstra standard når det gjelder forhold som for eksempel bedre sikkerhet mot fuktskader i spesielle rom og bygningsdeler, eller bedre lydisolering, må man be om dokumentasjon i form av produktbeskrivelser, tegningsunderlag o.l., sier Bøhlerengen.

Kjøpevettregler
Forbrukerrådet setter i et eget kapittel i boka fingeren på hva som kan være risikoopplysninger i salgspapirene, og hvordan kjøperen kan gardere seg ved blant annet å ta forbehold.

Her får man også informasjon om når avtalen blir bindende, hva man må man passe på ved overtakelse, hvordan og når man kan klage m.m. Videre forklarer Forbrukerrådet litt rundt boligsameier og borettslag, og om de ulike forsikringsordningene.

Urealistiske forventninger
De fleste produktene på markedet har varedeklarasjon som forteller om egenskapene til varen og hva den består av. Når det gjelder det aller dyreste kjøpet de fleste noensinne gjør, er underlaget ofte svært spinkelt. I mange tilfeller foreligger det bare et prospekt fra selgeren/megleren i tillegg til en takst.

– Det mange ikke er klar over, er at taksten ikke er en grundig tilstandsrapport. En slik rapport må legges fram spesielt. En vanlig takst kan beskrive tilstanden generelt, men kjøperen må stille spørsmål og avdekke mangler der taksten indikerer svakheter, sier Bøhlerengen.

Boligselgeren har plikt til å opplyse om kjente svakheter, men boligkjøperen har selv plikt til å undersøke. Boligkjøpere som ikke undersøker nærmere vil ofte ha urealistiske forventninger til hva slags bolig de har kjøpt, med fare for store, uforutsette utgifter i etterkant. Ved å bruke litt mer tid på boligkjøpet kan penger være spart i neste omgang.

– Mange har også for lite kunnskap om hva eierskifteforsikringen dekker, og kan føle seg lurt når feil og mangler som avdekkes ved boligen i etterkant ikke dekkes av forsikringen. Andre unnlater å sjekke økonomien til utbygger eller borettslag, og blir medansvarlig for tap eller investering i større oppgraderinger, sier Bøhlerengen.
 
Større sikkerhet
For å øke sikkerheten for dem som skal kjøpe bolig, arbeides det nå for at myndighetene skal innføre en obligatorisk boligsalgsrapport utført av uavhengige takst- eller fagfolk. Hensikten er å gi mer utfyllende informasjon til boligkjøpere enn tilfellet er i dag.

Boligkjøperboka vil være et viktig supplement for å bedre kunnskapsnivået rundt boligkjøp og hindre at det som skal være en lykkelig begivenhet ender i fortvilelse. I tillegg vil den være et nyttig referanseverk for boligselgere, meglere og andre som er involvert i salgsprosessen.


Boka kan kjøpes gjennom SINTEF Byggforsks nye nettbokhandel Sintefbok.no og bokhandlene.