Til hovedinnhold

Framtidens solceller blir byggevare

Framtidens solceller blir byggevare

Publisert 12. mars 2015
Solceller kommer snart til å bli integrert i både takplater og fasadematerialer. Det vil spare oss for både byggematerialer og arbeidskraft, og samtidig gi en pen "avkastning" på strømregninga.
Main intro image
Framtidens hus blir kanskje ikke så grønne som disse, men solceller er i ferd med å bli en integrert del av byggematerialene vi bruker. Illustrasjon: Thinkstock.

Dette blir garantert en del av framtida og sannsynligvis en del av både norsk byggetradisjon og norsk klima-teknologi for hvermannsen, mener SINTEF-forsker og fysiker Tore Kolås, som nå er i gang med et større forskningsprosjekt på temaet.

Fakta:

"Bygningsintegrerte solceller for Norge» (BIPV Norway) har som mål å identifisere og utvikle robuste BIPV-løsninger for norsk klima og norske byggetradisjoner.Prosjektet over fire år, og har en ramme på 19,4 millioner kroner. 80 prosent finansieres av Forskningsrådet, og de resterende 20 prosentene skal finansieres av de ti næringslivspartnerne.

Nøkkelaktiviteter for BIPV Norway vil være å

  • samle inn data og dokumentasjon av BIPV-løsninger i Norge
  • vurdere systemytelse og teknisk og arkitektonisk integrasjon
  • utvikle robuste komponenter og løsninger
  • utføre akselerert aldrings- og bestandighetstesting ved nordisk klimaeksponering
  • undersøke koblingen mellom estetisk kvalitet og solcellevirkningsgrad
  • vurdere miljøpåvirkning og karbonfotavtrykk
  • vurdere snø- og iseffekt på solenergiutbyttet og på overflaterobusthet og -bestandighet
  • utvikle avanserte materialoverflater for å unngå snø- og isdannelser
  • vurdere effekten av diffus og variabel solinnstråling på energiproduksjonen
  • utvikle avanserte materialer og løsninger for bedre utnyttelse av solstrålingen

Deltakere: Forskningspartnerne SINTEF Byggforsk, SINTEF Materialer og kjemi, NTNU, Institutt for energiteknikk (IFE) og Teknova, samt næringslivspartnerne Statsbygg, Glass og fasadeforeningen, Omsorgsbygg, Backegruppen, Rambøll, Asplan Viak, NorDan, Isola, Getek Solar og FUSen.

 

Gode forhold i norden

Norge er nemlig godt egnet for solenergi: Til tross for mørketid og kuldegrader om vinteren, har vi nok lys. Faktisk like mye som i Tyskland og England. I tillegg gjør det kalde klimaet god nytte, fordi solceller blir mer effektive når det er kaldt.

– I prosjektet, som har fått navnet “Bygningsintegrerte solceller for Norge”, skal vi derfor undersøke hvordan vi kan bruke solcellene som en del av byggematerialet i hus – og tilpasse dette for norske lys og klima-forhold, forklarer SINTEF-forskeren.

Med seg på laget har han forskere fra både SINTEF Byggforsk, NTNU, IFE og Teknova, som alle har lang erfaring med å jobbe med solceller – og bygninger.

En av utfordringene blir blant annet å utvikle en solcelle der is og snø ikke fester seg. Solcellene må også bli robuste, slik at de tåler tøffe vær- og vindforhold – og slik at de har en lang nok levetid som strømprodusent.

– Men vi skal også utvikle selve materialene, slik at de blir optimalisert for lysforholdene vi har i Norge, med lave solhøyder og mye diffust himmellys, utdyper Kolås.

Naturlig del av et prosjekt om få år

Målet er kort og godt å lage så gode løsninger, at det blir naturlig for byggherrer å vurdere denne typen materialer når de prosjekterer et bygg. Mulighetene er jo enorme, det finnes til og med vinduer som inneholder delvis gjennomsiktige solceller i dag, understreker SINTEF- forskeren.

I første omgang skal ikke prosjektet utvikle konkrete produkter, men skaffe et solid kunnskapsgrunnlag slik at produktene kan bli til i etterkant.

Og trenden er klar: Solcellene inntar Norge. Oslo Kommune tilbyr nå tilskudd til alle som vil integrere solceller i bygg. Og Enova gir nå støtte til privatpersoner som vil ta i bruk solceller i boligen sin, mens bedrifter kan søke om støtte dersom dette er en del av en utbygging eller større rehabilitering.

Seniorrådgiver