Til hovedinnhold

Framtidas oppdrettsanlegg blir ubemannet

Framtidas oppdrettsanlegg blir ubemannet

Publisert 24. august 2017
Robotteknologi er på vei inn i oppdrettsbransjen. Det vil gjøre det mulig å styre oppdrettsanlegg fra land.
En førerløs båt, en ROV og en drone er viktige elementer i det autonome oppdrettsanlegget som utvikles i Trondheim. Illustrasjon: SINTEF
En førerløs båt, en ROV og en drone er viktige elementer i det autonome oppdrettsanlegget som utvikles i Trondheim. Illustrasjon: SINTEF

I dag brukes servicebåter med flere mann om bord for å gjennomføre daglige oppgaver på oppdrettsanlegg, som overvåkning av fiskevelferd, anleggsinspeksjon og kontroll av fôring eller telling av lus.

Disse operasjonene kan  bli mer krevende i framtida fordi bransjen planlegger anlegg mye lenger ut i havgapet, der det er tøffere vær og sjø. Derfor jobber forskere med å utvikle et «robot-team» som kan gjøre jobben.

Full kontroll – døgnet rundt

– Det er mange fordeler med såkalte autonome og fjernopererte systemer. Disse krever mindre ressurser, kontrollen kan skje døgnet rundt og sikkerheten til personell blir ikke lengre en problemstilling, sier havbruksforsker i SINTEF, Per Rundtop. Det er gode nyheter for en bransje som har tøffe arbeidsforhold.

Forskere fra SINTEF og NTNU, samt utviklere fra blant andre Maritime Robotics, Argus Remote Systems og Lerow jobber nå sammen for at robotteknologi skal bistå arbeidet mennesker utfører i dag.

– Vi har utviklet mye av teknologien allerede, alt fra førerløse båter, droner og ROV (Remotely Operated Vehicle), som blant annet kan gjennomføre inspeksjon og vedlikehold av anlegget under vann. Utfordringen er å få disse teknologiene til å fungere godt sammen, sier Eirik Evjen Hovstein, COO i Maritime Robotics.

Fullskalatester på Frøya

Over nyttår skal teknologien testes på SINTEF ACE sitt fullskala-

Vaktmester med dykkesertifikat: Denne ROVen skal inspisere merdene under vann. Foto: SINTEF

laboratorium på Frøya. Tanken er at en førerløs båt skal frakte ROVen og dronen ut til anlegget.

– Vel ute på anlegget skal den førerløse båten fungere som landingsplattform og basestasjon for en drone, og samtidig kunne sjøsette og fungere i samspill med en ROV, forteller Rundtop i SINTEF.

– Det blir litt som et kinderegg. Tre farkoster i en, legger Eirik Evjen Hovstein til.

Roboter skal samarbeide

Det vil gjennomføres forskning innen fire ulike områder i Artifex: Farkostdesign, førerløse systemer, luftoperasjoner og undervannsoperasjoner.

– Dronen kan for eksempel overvåke fôring av fisk, mens ROVen kan utføre undervannsinspeksjon og arbeid som f.eks. å reparere svakheter i noten før hullet blir så stort at rømning er mulig og alle disse operasjonene kan overvåkes og

opereres av en person på land. Jeg tror nok dette er jobber mange av dagens ungdommer synes er attraktive. Det blir nesten som å spille dataspill, bortsett fra at her gjør man faktisk en nyttig jobb, smiler Hovstein fra Maritime Robotics.

Innovasjonsprosjektet er finansiert 50 prosent av Norges forskningsråd, mens den andre halvparten av finansieringen kommer fra næringslivet. Artifex, som prosjektet heter, startet opp i 2016 og avsluttes i løpet av 2018 med et budsjett på 18 millioner kroner.

Forsker