Til hovedinnhold

Rapporten Med virkeligheten som lærebok – Fra tilgjengelighet for rullestolbruker til økt brukskvalitet for alle? viser hvordan universell utforming kan betraktes som en metode for å øke brukskvaliteten i boligområder. Det er samlet brukererfaringer fra tre nye boligområder, hvor alle prosjektene har hatt uttalte mål og høye ambisjoner om universell utforming. 

Ulike brukerperspektiv
Både utbyggere og prosjekterende har vist et oppriktig engasjement i forhold til å lage et område med høye brukskvaliteter. Ulike brukerperspektiv er hensyntatt, og inkluderer unge i etableringsfasen, barnefamilier, eldre, rullestolbrukere, allergikere og synshemmede. Det er etablert attraktive uterom som innbyr til møter, og der flere kan delta. 

– Dette viser bredden av begrepet universell utforming. Vi ser at fokuset på å finne frem til gode løsninger for beboerne generelt, og på ulike beboerbehov spesielt, har bidratt til å skape varierte og gode løsninger, sier seniorforsker Karin Høyland ved SINTEF Byggforsk

Regelverk ikke nok
Beboerintervjuer viser at kriteriene i regelverket knyttet til universell utforming ikke er tilstrekkelig for å ivareta "god brukskvalitet for alle". Ambisjonene krever også mer spesifikk kunnskap om det å bo. Både utbyggere og arkitektene som er intervjuet har en bred tilnærming til begrepet, og en oppriktig ambisjon om å finne gode løsninger for de ulike menneskene som skal bo der. Dette er avgjørende når hensynet til ulike grupper skal ivaretas. Gode planløsninger som er lette å møblere er viktige kvaliteter enten man ser godt eller dårlig, går eller benytter rullestol. 

Prosjektene viser at det også kan oppstå konflikter om hvor i boligen areal best brukes. Dette gjelder først og fremst i noen av de minste boligene. Kravet til manøvrering av rullestol kommer i konflikt med å finne optimale, funksjonelle planløsninger med god møblerbarhet. 

Besøksstandard
Samskibnaden i Trondheim har på nytt tatt i bruk begrepet besøksstandard. Dette er et viktig innspill i debatten om universell utforming i studentboliger. Gjennom bessøksstandarden sikres studenter muligheter til å gå på besøk eller være med på felles aktiviteter, selv om ikke alle boliger er tilrettelagt for at man som rullestolbruker skal kunne bo der. 

– Erfaringene viser også at utover snuareal trenger en rullestolbruker som skal bo der også mer areal til hjelpemidler og lagringsplass i tilgjengelig høyde, sier Høyland.    

Ser nytten av universell utforming
De tre prosjektene viser at når overordnede ideologiske mål er satt ut i livet av engasjerte aktører, bidrar kvalitetsambisjonene positivt. Beboerne er opptatt av alminnelige bokvaliteter, beliggenhet, møblerbarhet, utsikt og dagslys. Men når det virkelig trengs, er tilrettelegging for rullestol eller svaksynte en kvalitet boligkjøperne ser nytten av, til tross for at man ikke har vært dette bevisst på forhånd. 

En beboer uttrykker det slik: ”Det er positivt med korte avstander og trinnfrie løsninger. Dette var imidlertid ikke utslagsgivende når vi kjøpte, men veldig greit. Kona brukte rullator etter en operasjon i en periode og da skjønte vi fordelene med trinnfrihet til badet.” 

Utfordringer
De største utfordringene har vært å få til trinnfrihet i vanskelig terreng. I Berg studentby har det kostet tid og penger å få bygningene tilpasset terrenget og samtidig oppnå trinnfri adkomst til de fleste boliger. I Løvåshagen borettslag ble trinnfri gangadkomst muliggjort med heis til et felles tun fordi terrenget var for bratt til adkomst med rampe. Dette oppleves som en god løsning. 

Mye arbeid og vilje er lagt i å utforme både boligløsninger og uteareal så inkluderende som mulig. Dette har bidratt til å øke den generelle kvaliteten. Aktørene har i ulik grad definert dette inn under begrepene "universell utforming" eller "god brukskvalitet". Noen har også definert det som "god arkitektur". 

Prosjektet er finansiert av Husbanken Region Midt-Norge. Prosjektet er utført ved SINTEF Byggforsk av forskerne Karine Denizou, Karin Høyland og Ruth Woods.

Seniorforsker Karin Høyland

Kommunikasjonsrådgiver Kathrine Nitter