Til hovedinnhold

Fra Arendal til Brüssel med klimafakta i bagasjen

Fra Arendal til Brüssel med klimafakta i bagasjen

Publisert 29. august 2017
av Christina Benjaminsen for Gemini.no
SINTEFs klimaambassadør Nils Røkke er tilbake fra Arendalsuka, på vei til Brüssel. Der skal han lede den europeiske energiforskningsalliansen EERA i en verden der klimatrusselen stadig oftere blir framstilt som fake news.
Bekymret, men klar til kamp: Når amerikanske klimaforskere er redde for å publisere må vi stille opp med forskersolidaritet. Det betyr for eksempel å jobbe systematisk med å fortelle fakta og engasjere oss med amerikanske forskere, sier den nye norske lederen av den europeiske energiforskningsalliansen EERA, Nils Røkke. Foto: Thor Nielsen
Bekymret, men klar til kamp: Når amerikanske klimaforskere er redde for å publisere må vi stille opp med forskersolidaritet. Det betyr for eksempel å jobbe systematisk med å fortelle fakta og engasjere oss med amerikanske forskere, sier den nye norske lederen av den europeiske energiforskningsalliansen EERA, Nils Røkke. Foto: Thor Nielsen

–  I tillegg til å forberede flytting og tiltredelse i ny sjefsjobb i Brüssel har du hatt travle dager på hjemmebane. Hva gjorde mest inntrykk da du besøkte Arendalsuka?

Møtet med John Podesta midt i uka. Podesta er kjent som leder for Centre for American progress, valgkampstrateg for Hillary Clinton, stabssjef for President Bill Clinton og rådgiver til Barack Obama. Han har vært en forkjemper for klima i USA og instrumentell for USA’s bidrag til IPCC, Mission Innovation og klimaavtalen mellom Kina og USA.

Møtet var fasilitert av Bellona i forbindelse med at Podesta gjennomfører en reise i Europa hvor han møter regjeringssjefer og ledere – derfor ble han også intervjuet av NRK URIX. Temaet var tilstanden for klimaforskere og forskning på ren energi i USA og hvordan Norge kan bidra til å demme opp for noe av dette gjennom samarbeid, forskersolidaritet og prosjekter.

– Hvordan beskrev han situasjonen for amerikanske klimaforskere?

– Podestas beskrivelse av situasjonen var verre enn jeg fryktet. Ifølge ham er forskere er redde for å publisere, de blir forsøkt påvirket til å endre konklusjoner og man er redd tilgang til offentlige data fra jordobservatorier, oceanografi og andre data relatert til jorda og atmosfærens tilstand vil bli begrenset eller båndlagt. Kystvakten har fått store kutt som betyr at beskyttelsen av det marine miljø er betydelig svekket. NASA og US geological survey får andre oppgaver de skal konsentrere seg om enn klimadata og datatilgangen for andre brukere begrenses. (Saken fortsetter under bildet.)

Vil spre fakta om klima: Det offentlige USA skalter og valter med verdens største problem – klimaendringene og dets årsaker, mener Nils Røkke. Foto: Thor Nielsen

Støtten fra USA til FNs klimakonvensjon er nølende og det rår usikkerhet i forhold til USAs vilje til å understøtte klimapanelets arbeid- både med ressurser og data. Avtalene mellom USA og Kina (som opptakt til COP21) og India står i akutt fare for å miste all finansiell støtte. Scott Pruitt, som er den nye lederen for EPA og som er en sterk forkjemper for fossile brensler inkludert kull, har sagt at han skal Red team the climate – hvilket betyr at man skal søke å motbevise menneskeskapte klimaendringer. Det betyr i klartekst at andre må ta klimaledelse i verden.

– Hvem kan ta denne rollen?

Tiden ble knapp for en god dialog om hvordan vi kan bidra til å fylle noe av gapet som oppstår når en supermakt som USA stopper opp eller går i revers de neste tre til fem årene. Norge er lite i forhold til USA på alle måter, men vi kan bidra ved å vise forskersolidaritet.

Det betyr for eksempel å holde ut i situasjonen og jobbe systematisk med å fortelle fakta og engasjere oss med amerikanske forskere i slike initiativ som March for Science. Det kan også være aktuelt å «huse» lange tidsserier og klimadata – noe som er oppsiktsvekkende nok: Forskere i USA frykter data kan bli manipulert eller holdt unna offentligheten. Forskningsrådet følger utviklingen nøye og er bekymret for forskningen i Arktis og at man i bilaterale avtaler nå får et annerledes fokus eller i verste fall bortfall av fokus.

– Merker vi allerede endringene i Europa?

Sandia, Lawrence Livermore og andre nasjonale laboratorier som arbeider med blant annet ren energi og klima – fra grunnforskning til anvendelser, vil få kutt og klar instruks om å endre retning på sin forskning: mer fokus på forsvarsrelatert FoU og mindre på ren energi og klima. I SINTEF har vi allerede sett at dette kommer for noen kontrakter vi har med nasjonale laboratorier i USA. Universitetene vil sannsynligvis klare seg noe bedre fordi de har en mer blandet finansieringsmodell enn de nasjonale laboratoriene.

Dette er utfordringer som EERA må ta inn i sin aktivitet. Vi har tatt initiativ til en arbeidsgruppe på internasjonalt samarbeid og hvordan vi som en allianse kan bidra med våre 175 FoU partnere fra 27 land i Europa. Vi ser også en økt interesse fra Kina for samarbeid med EU-aktører innen forskning. EU har tatt over formannskapet til Mission Innovation initiativet fra USA og jeg tror at vi kan delta sterkere i den internasjonale innsatsen for bedre og billigere teknologier.

– Ikke et eneste lys å spore i den amerikanske klimatunnellen?

– Jo, heldigvis. Det som gjorde meg oppstemt fra møtet var at de enkelte statene i USA tar til motmæle og lager egne klimaavtaler slik vi så Norge signerte en avtale med California i Juli. Senator Brown i California har fått med seg 13 stater på en avtale som forplikter de til å ta sin andel under Paris avtalen som Trump tar USA ut av. Og de store byene i USA utgjør en stor maktfaktor i landet og mange av disse fortsetter ufortrødent med å redusere klimautslippene. Næringslivet i USA satser på klima og ren energiteknologi.  Dette kan ikke stoppes og utgjør en mye større andel av økonomien i USA enn kullbransjen. En kapitalistisk økonomi kan ikke klare seg uten kapital eller kapitalister – og nå kom nyheten om at næringsrådet til Trump er oppløst like før alle hadde meldt seg ut. 

Det er mye å glede seg over på grasrota og gjennom et folkelig og industrielt engasjement. Men Johns ord var «It’s gross». Det er temmelig betegnede for det offentlige USAs skalting og valting med verdens største problem – klimaendringene og dets årsaker.

– Vil dette påvirke «angrepsvinkelen» din når du tiltrer i ny jobb i Brüssel?

Det er definitivt en ny og viktig rammebetingelse, vi må jobbe mer og bedre sammen for å få frem de nye løsningene på verdens energi- og klimaproblemer. Kommisjonær Moedas sitt mantra om åpenhet innenfor kunnskap og forskning » Open Innovation, Open Science, Open to the World» har fått fornyet kraft og relevans. Innen EERA tar vi den oppfordringen på alvor og har satt utvidet internasjonalt samarbeid på agendaen. Jeg tar med meg oppfordringen om forskersolidaritet. Og den skal jeg kringkaste videre – høyt og tydelig.