Til hovedinnhold

Fortsatt håp for norsk fiskeindustri

Fortsatt håp for norsk fiskeindustri

Publisert 23. oktober 2012

Ni av ti fabrikker er nedlagt, og mye fisk går ubearbeidet ut av landet. Men norsk fiskeforedling kan gjenreises med ny teknologi, ifølge SINTEF. Overgang fra arbeidskraft-intensiv til automatisk bearbeiding er en av forutsetningene som må innfris for at fiskeforedling skal ha ei framtid i Norge.

Foredling av hvitfisk sysselsatte tusenvis av mennesker langs norskekysten i de første tiårene av etterkrigstida. Men antallet fileteringsbedrifter i Norge har sunket drastisk – fra 100 på starten av 1970-tallet, til ti i 2012. Også i de gjenværende filetfabrikkene er gullalderen over. Lønnsomheten er dårlig, fastslår SINTEFs rapport.


Ny teknologi til vanns og til lands
Rapporten er basert blant annet på spørreundersøkelser og dybdeintervjuer med aktører i bransjen.

Men nettopp ut fra informasjon som er innhentet i dette prosjektet, konkluderer SINTEF også med at det går an å gjenreise en lønnsom fileteringsindustri på norsk jord.

Forutsetningen er at Norge satser videre på ny teknologi for fangsthåndtering i fiskefartøyene og automatisert produksjonsteknologi for foredlingsanleggene på land. På begge områdene er prosjekter alt i gang i Norge.


Forskerne Leif Grimsmo og Hanne Digre poengterer at både sjø og land vil bli vinnere hvis Norge går for å bygge opp en kompetanse- og teknologibasert fiskeindustri basert på høykvalitets råstoff. Foto: SINTEF / Svein Tønseth

Går glipp av verdiskaping

SINTEFs rapport er utarbeidet på oppdrag for Fiskeri- og kystdepartementet.

Bakteppet for rapporten er; på den ene sida at:

  • Norge har en økende produksjon av fryst sløyd og hodekappet hvitfisk som selges direkte ut av landet, og mye av verdiskapingen skjer i utlandet.  
  • I følge Norsk Sjømatråd ble det totalt eksportert fryst torskefisk til Kina for 1,23 milliarder kroner i 2011. Dette tilsvarer en vekst på 21 % fra 2010.  

På den andre sida at:

  • Inntjeninga er lav i hele den norske hvitfiskindustrien, med unntak av i salt- og klippfiskindustrien.


Tredelt oppskrift


– Mange har spådd at det kun er et tidsspørsmål før alle fileteringsfabrikkene i Norge er nedlagt, sier SINTEF-forsker Leif Grimsmo, en av de to rapportforfatterne.

Ved å utvikle sorteringsrutiner, bufferlagring av levende fisk ombord og automatisert slakteteknologi, er det fullt mulig å oppnå høyeste råstoffkvalitet på snurrevadfartøy (bildet), ifølge SINTEF. Foto: SINTEF

Men forskeren ser lys i enden av tunnelen.

Ifølge rapporten vil det være mulig å gjenreise en lønnsom foredling av ombordfryst hvitfisk i Norge ved å satse etter en tredelt oppskrift:

1) Markedsstyrt produksjon: Norge må utvikle en fiskeindustri som i større grad kan levere høykostprodukter til godt betalte og sterkt voksende markeder for sjømat, som for eksempel sushi-markedet.

2) Økt råvarekvalitet: Skal mål nummer 1 nås, må kvaliteten på det ombordfryste råstoffet heves på mange fiskefartøyer. Dette krever en annen behandling av fangsten ombord, og utvikling av automatiserte slaktelinjer for bruk på fartøyer er nødvendig.

3) Automatiserte fabrikker: Skal hvitfisk foredles på norsk jord i framtida, må også fabrikkene automatiseres. Fjerning av ryggbein og renskjæring av fileter er i dag arbeidskrevende operasjoner, som vanskelig lar seg forene med Norges høye lønninger.


"Stort potensial"


Forskerne Leif Grimsmo og Hanne Digre ved SINTEF Fiskeri og havbruk har ført rapporten i pennen.

"Vi mener det er et stort potensial i Norge for lønnsom bearbeiding av fryst hvitfisk i en kompetanse- og teknologibasert fiskeindustri", skriver de i konklusjonskapitlet.  

Ifølge SINTEF kan ikke Norge konkurrere innenfor arbeidskraft-intensiv foredling -  selv om lønnsnivået i Kina har steget med 30 til 40 prosent de siste årene. Foto: SINTEF

Forskerduoen gir følgende utdyping av premissene for konklusjonen:


Om høypris- vs. lavpris-markeder


Hanne Digre: – Orientering mot markedet for høyt prisede kvalitetsprodukter er alfa og omega for gjenreisningen av norsk fiskeindustri.

– Grunnet lønnsnivået kan ikke Norge konkurrere med Kina på produksjon som går til lavprismarkeder.

– Den sterke økningen i norsk eksport av fryst hel torsk, sei og hyse i fjor, gikk nettopp til Kina. Der ble råvarene fra Norge filetert, før de ble sendt ut på verdensmarkedet som dobbeltfryste lavprisprodukter.


Om råvarekvalitet og slaktelinjer

Leif Grimsmo: – I Norge krangler sjø og land. Vi har sett påstander om at trålere ikke tjener nok hvis de må selge "leveringspliktig" fisk til norske fabrikker. Pluss krasse motspørsmål om hvorvidt arbeidsplasser er mindre verdt på land enn på sjøen. Men veien til økt norsk verdiskapning går gjennom kompetanse-basert foredling av høykvalitets råstoff, ikke via "leveringspliktig" råstoff.

– Noen hevder at økt tilgang på råstoff med høy kvalitet, fordrer en overgang til kun linefiske. Dette fordi linefartøy haler fisken inn en og en, med alle de mulighetene dette gir for å ivareta råstoffkvaliteten. Men rasjonell høsting av fiskeressursene krever også bruk av fiskeredskaper som trål og snurrevad.  

Her sorteres levende fisk umiddelbart etter art og egnethet for levendelagring ombord på snurrevadfartøyet "Gunnar K". Fisk som ikke er egnet til levendelagring før prosessering ombord, slaktes umiddelbart. Foto: SINTEF

– På trålere og snurrevadfartøy landes store partier fisk samtidig.  Dette forringer kvaliteten på fangsten, så lenge den behandles som i dag.

– Men ved å utvikle sorteringsrutiner, bufferlagring av levende fisk ombord og automatisert slakteteknologi, er det fullt mulig å oppnå høyeste råstoffkvalitet også på slike båter


Om automatisering ombord


Grimsmo: – Noen fartøy i den norske snurrevadflåten har påbegynt et kvalitetsløft. Her sorteres fisken umiddelbart, etter kvalitet og art. Så pumpes den levende over på vannfylte tanker.

– Sammen med norsk industri utvikler SINTEF nå automatiske slaktelinjer for snurrevadbåter og trålere. Disse skal sikre rask bedøvelse og bløgging av fisken.

– Det er allerede installert tre automatiske bedøvere i snurrevadflåten. Dette gir raskere prosessering og derved bedre fiskekvalitet.

– En annen viktig effekt er at fiskerne nå kan bløgge fisk som ligger i ro. Spør du de som jobber om bord i disse båtene, får du vite at de ikke vil tilbake til tiden hvor de hver dag måtte kjempe mot hundrevis av sprellende fisk med risiko for både liv og helse.


Om automatisering på land

Hanne Digre: – Norge kan ikke konkurrere innenfor arbeidskraft-intensiv foredling. Dette til tross for at lønnsnivået i Kina har steget med 30 til 40 prosent de siste årene.

– Automatisert filetering må til. Flere utstyrsleverandører jobber med å få fram nødvendig teknologi, men er ennå ikke i mål. Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond har imidlertid satt i gang store prosjekter på området, så næringa har tro på at dette er noe som kan løses.


Om gevinstmulighetene

Forskerduoen Grimsmo og Digre opplyser at lineflåten får bedre betalt for fisken sin enn trålflåten, nettopp grunnet forskjellene på råstoffkvaliteten. De mener dette gir en pekepinn om at både sjø og land vil bli vinnere hvis Norge går for å bygge opp en kompetanse- og teknologibasert fiskeindustri basert på høykvalitets råstoff.

De to forskerne minner om at dette også vil være en strategi som bidrar til å opprettholde en desentralisert bosetting i Norge, et ønskemål som er bredt forankret her til lands.

Av Svein Tønseth

Prosjektvarighet:

09.01.2012 - 01.12.2012