Til hovedinnhold

CO2 kan ”vaskes” ut av kraftverkets eksos ved hjelp av vannbaserte aminer – stoffer dannet av amoniakkmolekyler. Her er SINTEFs testrigg for absorpsjon av CO2 i aminløsninger.
Foto: Thor Nielsen/SINTEF

Programmet har fått navnet BIGCO2. Brorparten av forskningen gjøres ved SINTEF og NTNU som i fellesskap har opprettet et gassteknisk senter. I tillegg deltar Cicero Senter for klimaforskning og Universitetet i Oslo.

14 millioner kroner er bevilget til BIGCO2 inneværende år, og 12,5 millioner er satt av for neste år. Etter planen skal programmet løpe i ytterligere tre år.

– Målet er todelt. Vi skal bygge opp kompetanse som øker sjansen for at CO2-frie gasskraftverk blir realisert i Norge. I tillegg skal deltakerne få merverdi ut av programmet ved at de blir i stand til å levere produkter og prosesser til slike anlegg, sier SINTEFs Nils A. Røkke.

Forskningsprogrammet dekker hele spekteret fra CO2-fangst i kraftverket til lagring av den innfangede klimagassen i geologiske lag på kontinentalsokkelen.


Industriell interesse
For midler fra Forskningsrådet har SINTEF og NTNU de siste fire årene bygget opp kompetanse på feltet. Programmet startes i forlengelse av dette arbeidet.

Midlene til programmet kommer fra Forskningsrådet og Gassnova (forvaltningsorgan som skal fremme innovasjonsvirksomhet for miljøvennlige gasskraftteknologier) via Climit-programmet – samt fra seks industriselskaper. Industrideltakere er Statoil, Hydro, Store Norske Spitsbergen Grubekompani, Statkraft Development, Aker Kværner og General Electric Global Research.


Høyt prioritert
Norge var tidlig ute med forskning på gasskraft med CO2-håndtering. De første rapportene kom i 1987 – på et tidspunkt hvor dette ble sett på som en norsk kuriositet.

I dag har pipa fått en annen lyd. EU har uttalt at Europa skal ha utslippsfrie fossilt fyrte kraftverk i drift fra 2012-2015.

Kontakt:

Nils Anders Røkke, tlf: +47 951 56 181, e-post: Nils.A.Rokke@sintef.no

Av Svein Tønseth