Til hovedinnhold

SINTEFs Lars Sørum har ledet EUs største forskningsprosjekt på bioenergi. Her fotografert med briketter ved en biofyrt varmesentral på Marienborg i Trondheim. Foto: Thor Nielsen / SINTEF

– Prosjektet har gitt teknologiske nyvinninger. Disse gjør det høyst relevant å trekke faste biobrensler som avfall og flis inn i diskusjonen om hvilke kraftkilder vi skal bruke i Norge, sier prosjektleder Lars Sørum ved SINTEF Energi.


EU-prosjektet NextGenBiowaste til 250 millioner kroner avsluttes i disse dager og har vært et samarbeid mellom 17 industri- og forskningsaktører fra sju land.

– Prosjektet gjør det mulig å bruke billigere biobrensel til kraftproduksjon og samtidig få ut mer elektrisitet enn tidligere. Nå er tida moden for å vurdere bygging av store bio-baserte kraftverk her i landet, og i tillegg flere mellomstore anlegg enn de få vi har, framholder Sørum.


Noe for Skogn?
Sjefsforskeren understreker at ”store anlegg” i denne sammenhengen vil si kraftverk med en produksjonskapasitet som vil monne i regioner med kraftunderskudd.

Helt konkret ser Sørum et varmekraftverk matet med biobrensel som et mulig alternativ til gasskraftverket som aldri ble realisert på Skogn i Nord-Trøndelag.


Rivningsavfall i fokus
Internasjonalt har Finland og Sverige gått foran når det gjelder utbygging av store varmekraftverk som bruker biobrensel. Disse anleggene fyres med flis. Finland har verdens største flisfyrte kraftverk. Årsproduksjonen her utgjør litt under halvparten av produksjonskapasiteten til det norske gasskraftverket på Kårstø.

Flis er ett av de reineste – og dermed mest effektive – faste biobrenslene som finnes. Med flisfyring har det til nå vært mulig å omgjøre rundt 30 prosent av energiinnholdet i brenslet til elektrisitet. Men takket være EU-prosjektet seiler trebasert rivningsavfall nå opp som et energimessig likeverdig – og samtidig langt billigere – alternativ. 

INGEN DRIVHUSEFFEKT

Forbrenning av fornybare ressurser, som trevirke, bidrar ikke til drivhuseffekten så fremt uttaket i skogen ikke overgår gjenveksten.

Så lenge denne grensa ikke overskrides, blir CO2 fra forbrenning av trevirke tatt opp av nye trær.
 


Enda høyere virkningsgrad

Avfallstrevirke er et billig men krevende brensel som normalt ville hatt en virkningsgrad som er betydelig lavere enn for rent trevirke.

– I EU-prosjektet har vi spesialutviklet en kraftverksløsning for trebasert rivningsavfall, ved å utforme en ny type brennkammer og bruke tilsetningsstoffer i røykgassen.

– Prosjektet har dokumentert at man ved å gjøre dette faktisk får enda litt mer kraft ut av rivningsavfallet enn av dagens utnyttelse av flis. Og dette vel å merke uten at man får de rustskadene på dampkjelen som tidligere ville ha oppstått ved så intensiv utnyttelse av avfallsbasert brensel, sier prosjektleder Sørum.


SLIK VIRKER ET VARMEKRAFTVERK

Brensel forbrennes i et brennkammer.

Varmen i røykgassen fra forbrenningen omgjør vann i en kjel til damp med høy temperatur.

Dampen driver en dampturbin, og denne driver i sin tur en generator som produserer strøm.

Millionbesparelser
I EU-prosjektet ble kraftverket ”Idbacken” i Nyköping i Sverige bygget etter denne resepten, og matet med rivningsavfall.

– Kraftverket sparte 2,5 millioner euro i brenselsutgifter på ett år, og det med en strømproduksjon som altså var mer effektiv enn den ville vært med konvensjonell teknologi og ren flis sier Sørum.



Begrenset ressurs
Prosjektlederen gjør ingen hemmelighet av at rivningsavfall er en begrenset ressurs, og at det vil være vanskelig å basere store kraftverk bare på slikt brensel.

– Men i en startfase ville tung bruk av slikt brensel gitt norske kraftverk en myk oppstart rent økonomisk. Og så kunne de øke innslaget av flis etter hvert som driftserfaringene øker, sier Sørum. 


Vil gire opp støtten
Sørum legger heller ikke skjul på at de offentlige støtteordningene til ”biokraft” må økes, hvis det skal bli noe av den utbyggingen han ivrer for.

– I Norge utgjør dagens subsidier til slik kraft 10 øre per kilowattime. Det er veldig lavt i europeisk målestokk. Så har da også ordningen utløst så godt som null utbygging her hjemme. I lys av de nye teknologiske forbedringene som er utviklet, bør norske politikere vurdere å øke denne støtten for å stimulere til en utbyggingsoppstart, sier Sørum.

Av Svein Tønseth

Les mer: Vil lage kraft av søppel i byene

 

Kontakt:

Relevant miljø:

SINTEF Energi, Energiprosesser