De skal nemlig også se om de får til å lage arbeidsklær med avanserte tekstiler som ”limer” igjen rifter sjøl. Dette for at klærne alltid skal være vanntette.
– Skulle vi ikke komme i mål med slike tekstiler i dette treårige prosjektet, så legger vi forhåpentligvis grunnlaget for materialer som blir verdifulle lenger fram i tid, sier prosjektkoordinator Hilde Færevik ved SINTEF.
Fra konstruksjoner til tekstiler
For noen år siden ville ”selvreparerende materialer” blitt stemplet som science fiction. Men temaet er for lengst ”science” – og ikke bare ”fiction” lenger.
Forskere rundt om i verden har blant annet utviklet selvreparerende plastkonstruksjoner og selvreparerende plastbelegg som skal beskytte metaller mot rust.
– Men selvreparerende tekstiler, finnes noe sånt fra før?
Først ute på sitt felt
– I alle fall ikke til bruk i sikkerhetsplagg, som prosjektet vårt handler om, sier britiske Susie Jahren, materialspesialist hos SINTEF som jobber med ”selvrepareringsteknologi” i prosjektet.
– Lykkes vi, kan du trygt skrive at vi blir først ute på vårt felt.
Elektrostatiske bånd og ”mikrolim”
– Hvordan er det i det hele tatt mulig å få tekstiler til å reparere seg selv?
– Den ene strategien går ut på å konstruere plastmaterialer bestående av polymerer – store molekyler – med ultrahøy molekylærvekt. Slike materialer har en fast overflatestruktur, men ved en rift vil molekylene flyte tilbake igjen til sine opprinnelige posisjoner og gjenopprette de sterke elektrostatiske kreftene som holder polymermolekyler sammen.
– Den andre strategien består i å legge mikrokapsler med et limliknende stoff inn mellom molekylene i plastmaterialer. Slites molekylene fra hverandre, revner kapselen og frigjør lim som binder molekylene sammen igjen, forklarer den britiske forskeren.
Uvisst hvor dyrt det vil bli
– Men kan noe sånt bli billig nok til å inngå i arbeidsklær i fiskerinæringa?
– Det vet vi jo ikke på forhånd, og det er slett ikke sikkert at svaret er ja på kort sikt. Men om vi ikke lykkes med å få fram tekstiler som fiskerne kan bruke om fem år fra nå, så er jeg ganske sikker på at vi skal klare å utvikle nye materialer som blir interessante på litt lenger sikt, sier Jahren.
Også forskning på spesialfibre
Om Jahren og kollegene ikke skulle lykkes, så har prosjektet et alternativt ess i ermet.
Parallelt med ”selvlappingsforsøkene” vil prosjektet nemlig inkludere bruk av spesialfibre, for om mulig å ende opp med et tekstil som i det hele tatt ikke får rifter.
Av Svein Tønseth
