Til hovedinnhold

Forsker seg fram til «ekstremt» arbeidstøy

Forsker seg fram til «ekstremt» arbeidstøy

Publisert 24. februar 2016
Skal industrien innta Nordområdene, må de kle seg for oppgaven. Det krever sin egen teknologiske spisskompetanse.
Main intro image
Kaldt, vått, mørkt og noen ganger høyt. Arbeidstøy for nordområdene krever tekniske materialer og høy grad av komfort og funksjonalitet. Bilde utlånt fra Wenaas Workwear as.

ARBEIDSTØY: Arbeidsbekledning som er skreddersydd for arktiske forhold er mangelvare. Men nå har industridesignere og forskere satt seg som mål å skape det perfekte kleskonsept i samarbeid med de som må jobbe i temperaturer ned mot 20 kuldegrader og stiv kuling i Barentshavet.

– I dag jobber dekksarbeidere på borerigger i Barentshavet i tradisjonelle bomullskjeledresser, fordi det ikke finnes arbeidstøy tilpasset for disse vær- og risikoforholdene, sier industridesigner og SINTEF-forsker Ole Petter Næsgaard.

Behovet for en ny generasjon arbeidsklær for denne yrkesgruppen har fått tekstilprodusenten Wenaas til å satse på forskning. Wenaas er en ledende leverandør av arbeidstøy og verneutstyr til petroleumsindustrien, og målet er å skape arbeidstøy som både er tilpasset de tøffe klimatiske forholdene og det arbeidet som skal utføres.

Klærne må gi god beskyttelse mot vær og vind, og må i tillegg være slitesterke, flammehemmende, antistatiske og være tilpasset for bruk av hørselvern og kommunikasjonsutstyr. Dette krever mye av både materialer og design.

– Wenaas bidrar med både kompetanse og produkter av høy kvalitet, så vi samarbeider tett og bygger på hverandres erfaringer i dette prosjektet, sier forskeren

Det er utviklet flere hansketyper i prosjektet. Disse har fått en passform som følger fingrenes naturlige krumming, samt innerfôr i ullmateriale for å holde hendene varme. Hanskene bak er spesialutviklet for vått og kaldt arbeid.

Det er utviklet flere hansketyper i prosjektet. Disse har fått en passform som følger fingrenes naturlige krumming, samt innerfôr i ullmateriale for å holde hendene varme. Hanskene bak er spesialutviklet for vått og kaldt arbeid. Foto: SINTEF

Med arbeidere som premissleverandører

Oppdraget gikk til SINTEF, som fra før har erfaring med å utvikle spesialtøy for fiskere, røktere i oppdrettsnæringen og overlevelsesdrakter som brukes under helikoptertransporten til plattformene på norsk sokkel.

Forskerne her valgte å angripe oppgaven med brukerne selv som sentrale premissleverandører. Etter å ha dybde-intervjuet over 20 fagpersoner og arbeidere med erfaring fra operasjoner i Barentshavet, samt fulgt arbeidere over flere dager ute på borerigg, satte de seg ved tegnebrettet med en rekke gode innspill på blokka.

– En stor utfordring vi avdekket var at et slikt kleskonsept må innfri mange motstridende krav. Det er et klart behov for beskyttelse mot vind og fuktighet, klærne må beskytte mot en rekke risikofaktorer og tåle svært tøff bruk. I tillegg veksler arbeiderne mellom oppgaver som krever enten svært høy eller lav arbeidsintensitet. Isolerte varmedresser gjør at arbeiderne lett begynner å svette når de rører seg. De som har jobbet under disse krevende klimatiske forhold opplevde det ofte vanskelig å regulere temperaturen etter behov, forklarer Næsgaard som leder prosjektet hos SINTEF.

Oppgaven ble altså å utvikle klær som gir beskyttelse mot tøffe værforhold, men som også er pustende og praktiske. Og ikke minst å koble dette med fysiologiske erfaringsdata fra årelang forskning på hva kroppen tåler av belastning under ekstreme forhold i SINTEFs arbeidsfysiologiske laboratorium.

Etter et og et halvt år med utvikling i tett samarbeid med oppdragsgiveren, har resultatet blitt et bekledningskonsept som både beskytter og har en rekke praktiske og tekniske finesser. Og navnet? Arctic Protection, så klart.

– Arbeidsoppgavene til denne gruppen er såpass varierte at her kreves det stor grad av bevegelsesfrihet. Arbeiderne jobber en god del i klatresele, og det gjorde at vi blant annet lot oss inspirere av klatrebekledning, forteller industridesigner Ole Petter Næsgaard. Samtidig må klærne ha materialegenskaper som gjør at de kan holde ut mer enn fukt fra regn og snøvær. For eksempel er høytrykksspyling av utstyr er en arbeidsoperasjon som utføres jevnlig.

Lagvis løsning

Bekledningen er inndelt i flere lag, noe som gjør det lettere å regulere isolasjonen i bekledningen etter ulike værforhold og arbeidsoppgaver. Praktiske funksjoner som gjør det enkelt å bruke kommunikasjonsutstyr og hørselvern er også prioritert:

– Et vanlig problem i dag er at ansiktsmasker og hjelmluer ikke lar seg kombinere med hørselsvern uten at de skaper glipper som reduserer støybeskyttelsen. Vår løsning på det er en spesialtilpasset balaklava som har «soner» med stoff av ulik tykkelse, og dermed ulik funksjon forklarer designeren. Det gjør at den fungerer godt under både hjelm og øreklokker.

Aller innerst har forskerne valgt å kle arbeiderne i noe så ukonvensjonelt som ullundertøy.

– Ingen materialer matcher ull når det gjelder å isolere også når det er fuktig. Vanlig ullundertøy brukes av mange av arbeiderne i dag, og de er veldig fornøyde med dette. Dette sikrer også flammehemmende egenskaper i alle lag helt inn mot huden, understreker forskeren.

For mellombekledingen er det derimot utviklet et nytt og mer teknisk materiale: Dette materialet kan minne litt om en middels tykk fleece. Men strukturen er svært tredimensjonal og luftig, noe som gjør at den både ventilerer godt når personen er aktiv og isolerer når personen står i ro. Men også her er halvparten av stoffet i ull.

FAKTA

Prosjektets navn: Arctic Protection

Finansiering: Forskningsrådets Petromax II-program.

Statoil og Eni Norge er med som brukerrepresentanter og medfinansiører.

Arbeidsbekledningsprodusenten Wenaas er prosjektleder, mens SINTEF leder FOU-prosjektet.

Stort varmetap på beina

Selve ytterbekledningen, eller skallbekledningen, har en vanntett og pustende membran. Arbeidstøy-varianten av Gore-Tex er ett av tekstilene som prøves ut. Det er lagt stor vekt på utformingen med tanke på bruk av kommunikasjonsutstyr, som både skal være lett tilgjengelig, men samtidig ikke være i veien når man jobber.

snippaklær

Forskerne tester nå ut to ulike materialvalg i ytterbekledningen. Begge er belagt med membran som gir god beskyttelse mot vind og fuktighet, men de har ulike fukttransporterende egenskaper. For-materialet som er valgt for å redusere at fukten samler seg på innsiden av klærne under høy arbeidsintensitet. Foto: SINTEF

Beinbekledningen har også fått ekstra oppmerksomhet fra forskerne:

– Vi ser at å holde varmen på lårene og nedover beina er kritisk for opplevelsen av å være varm nok. Samtidig er det lett å få et ganske stort varmetap på beina, fordi de ikke er så sensitive i forhold til kulde, sier Øystein Wiggen som er fysiolog og har ansvaret for testingen av bekledningen.

Kleskonseptet har også fått en ny vinterhanske som er sydd etter håndens naturlige krumming for å gi bedre bevegelighet og gripeevnen i kulde. Denne har også fått innerfôr i ull og integrert støtbeskyttelse i partier over knokene der arbeiderne har rapportert om at dette er ønskelig .

Testes for hver endring

Klærne er testet i SINTEFs eget arbeidsfysiologiske laboratorium underveis i utviklingsprosessen.

– Det er veldig viktig for oss å kunne dokumentere hvorfor vi har tatt de valgene vi har gjort. I tillegg ble kleskonseptet testet ute i felt i fjor vinter, forklarer Wiggen. Nå har vi gjort en del forbedringer og Wenaas har produsert et stort antall nye prototyper som er klare til å sendes ut til ny testing på tre lokasjoner hos Statoil og Eni Norge.

Det kan godt resultere i at vi må gjøre enda flere justeringer. I dette prosjektet er det brukernes involvering som er nøkkelen til suksess, sier Wiggen.

Forskerteamet håper at det nye kleskonseptet også vil oppleves som relevant for andre yrkesgrupper som jobber under til tider ekstreme forhold. Dette være seg bygg og anlegg, gruvedrift og særlig dagbrudd, elektrikere som driver med inspeksjon og reparasjon av f.eks. høyspentlinjer, for å nevne noe.