Til hovedinnhold

Førerløse skip kan erstatte mange vogntog

Førerløse skip kan erstatte mange vogntog

Publisert 2. mai 2017
av Svein Tønseth for Gemini.no
Små ubemannede el-skip i fjordtrafikk kan bli brekkstangen Norge trenger for å flytte last fra vei til sjø.
Slik ser selskapet Kongsberg Maritime for seg en hverdag i Trondheimsfjorden i en ikke altfor fjern fremtid. Denne fjorden har allerede fått status som verdens første testområde for førerløse skip. Illustrasjon: Kongsberg Maritime
Slik ser selskapet Kongsberg Maritime for seg en hverdag i Trondheimsfjorden i en ikke altfor fjern fremtid. Denne fjorden har allerede fått status som verdens første testområde for førerløse skip. Illustrasjon: Kongsberg Maritime

Norge var tidlig ute med ideen om autonome handelsskip – lastefartøy uten mannskap. Sensor- og styringsteknologien som trengs for å sette slike skip i trafikk, er her alt (se faktarute). I Nasjonal transportplan foreslår regjeringen uttesting av denne formen for skipsfart. Dermed kan en mangeårig grønn drøm om å flytte last fra vei til sjø, bli oppfylt. For trolig er førerløse skip noe av det som må til for å få vogntog vekk fra veien.

Hinderet for flytting av trafikk fra vei til sjø, har vært måten sjøtransport organiseres på. Men denne er det vanskelig å endre, så lenge dagens skipstyper og transportsystem består.

Alt i dag er godstransport med skip i de fleste tilfeller mer miljøvennlig enn annen transport. Skip gir også vanligvis billigere frakt, såfremt fartøyet fylles opp. Lavest blir kostnadene når store farkoster brukes. Regnestykket gjelder både skip og terminaler.

Økonomisk sett er derfor få anløp og store havner ønskelig. Men dette taler også mot sjøtransport. Store skip og få anløp gir nemlig mer omlasting i havn og lengre tilslutningstransport på vei. Siden lasten alt er på bil under deler av transporten, velger mange bil i stedet for båt. For da blir fleksibiliteten bedre, og prisen ikke så mye høyere.

Men nettopp autonome skip kan sørge for at sjøveien likevel blir det foretrukne alternativet. 

Smått er godt

Selvgående fartøy gjør det nemlig mulig å drive flere og mindre skip uten at kostnadene blir en hindring. Dette gir sjøtransporten den fleksibiliteten brukerne krever.

Små fartøy bruker også mindre energi enn store. Dette gir dem bedre muligheter for å utnytte grønn teknologi: Eksempelvis elektrisitet fra batterier eller hydrogendrevne brenselceller – løsninger som er så lite kompakte at de vanskelig kan gi større skip den energien disse trenger.

Nå, i startfasen, byr derfor kysttransport på de de mest åpenbare mulighetene for autonome skip. Inne i fjorder, for eksempel, kan de tilby lavkosttransport mellom havnene der store skip anløper og små private kaier i nærheten.

Gevinstene er nullutslipp, fleksible tjenester, håndterlige investeringer og lave transportkostnader.

(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen)

Illustrasjon som viser futuristisk el-skip, uten overbygg, inne til lading ved kai.

Lasteskip – uten mannskap og utslipp. Selvgående, elektrisk drevne fartøy kan bli en del av morgendagens kyst-Norge. Slik ser selskapet DNV-GL for seg et autonomt skip som lader batteriene ved kai. Illustrasjon: Toftenes Multivisjon AS /DNV GL

Verdenshavene neste?

For havkrysning er det noe vanskeligere å finne forretningsmodeller for autonome skip. Hovedproblemet er vedlikehold. I dag blir det billigere med folk ombord enn investeringene som trengs for å sikre at tekniske system ikke trenger tilsyn under reisen.

Dyrere drivstoff og sterkere regulering av utslipp kan imidlertid endre dette. Samme vei trekker trenden med lavere bemanning, mer automatisering, samt nye former for drift og vedlikehold i dagens shipping.

På toppen kommer muligheten for å bygge skip uten hotellseksjon og overbygg, med skrog som er tilpasset effektiv lasting og lossing. Dette kan gi bedre økonomi pluss vektbesparelser som minsker utslippet av miljø- og klimagasser.

I tillegg åpner autonom drift for mer fleksible transportsystemer også til havs, ved at flere og mindre skip kan tas i bruk. For kanskje kan konvoier brukes til havkrysning, mens de enkelte skip går til hver sin havn når de nærmer seg land.

Motforestillinger

Vi i SINTEF, sammen med flere andre her hjemme, utvikler nå teknologien som autonome skip trenger. I tillegg er minst seks andre europeiske land aktive på feltet. Vi og våre yrkesfeller vet at ideen om ubemannede fartøy møtes med motforestillinger. Det hevdes at autonome skip vil være farlige, ulønnsomme og teknisk umulige. Innvendingene er imidlertid ofte basert på feilaktige premisser.

Noen tror autonome skip blir helt selvstyrte fra dag en, men fartøyene vil vanligvis være under kontinuerlig oppsyn fra land. Kontrollsentre vil overvåke dem og gripe inn hvis automatikken får problemer den ikke kan løse.

Andre tror autonome skip blir kopier av dagens skip, bare helautomatiske. Også det er en misforståelse. Designet blir helt annerledes enn på nåværende fartøy. Slik containeren revolusjonerte stykkgodstransporten rundt 1970, vil autonome skip inngå i helt andre transportsystem enn dem vi kjenner i dag.

Nye forretningsmodeller

Dermed må dagens forretningsmodeller endres. De som er først ute, vil ha størst sjanse for å få grep om markedet.

Representert ved NTNU og SINTEF, har Norge vært tidlig ute med forskning på autonome skip. Landet har verdens første testområde for slike skip, i Trondheimsfjorden. Og i Norsk Forum for Autonome Skip (NFAS) har Norge klart å mobilisere store deler av sin maritime klynge.

Teknologien som trengs i autonome skip er i hovedsak tilgjengelig alt nå, men må testes og kvalifiseres. Regelverk er ingen uoverkommelig hindring, men må tilpasses teknologien.

Ny infrastruktur

Til å bevise at et transportsystem med ubemannede skip kan gjøres operativt og lønnsomt, trengs tester i full skala. Skal slike gjennomføres, må ny infrastruktur på plass i havner og kontrollsentre. Dette vil kreve investeringer som industrien ikke kan bære alene. Neste skritt blir derfor å mobilisere innovasjonssystemet. 

Autonome skip blir et grønt gigantmarked – ikke bare for redere, men også for den maritime leverandørindustrien som står sentralt i regjeringens Industrimelding. Skal Norge nå opp, må landet ta grep som sikrer at vi fortsatt er fremst i feltet når starten går for de førerløse skipene.   

 

Slik kan skip seile uten mannskap

  • Mye av sensor- og styringsteknologien som trengs finnes allerede, for eksempel i autonome biler og undervannsbåter.
  • Sensorpakken ombord vil inneholde konvensjonelt utstyr som GPS, radar og posisjonstranspondere – mottakere og sendere som automatisk gjør det mulig for landsentraler å identifisere skipet.
  • I tillegg trengs sensorer som erstatter utkikkens øyne og ører, både i dagslys og om natten. Eksempelvis laser-avstandsfinnere, vanlig og infrarødt kamera og annen kjent teknologi. Sensorene må integreres i et deteksjonssystem – et system som oppdager alle typer hindre – likt det vi finner i autonome biler
  • Deteksjonssystemet vil kommunisere med et styringssystem som justerer skipets hastighet og kurs i tråd med den informasjonen sensorene gir og kommandoene som er gitt fra land. Dette vil likne på systemer som skipsfarten alt i dag bruker for kurs- og dynamisk posisjonsstyring.

Artikkelen sto første gang i Aftenposten tirsdag 2. mai 2017 og gjengis her med Aftenpostens tillatelse.

Seniorforsker

Publisert også i Aftenposten