Til hovedinnhold

Får huset ditt mange, lange istapper hver vinter? Da er det stor sjanse for at taket ikke fungerer som det skal, og at det kan lønne seg å gjøre tiltak som å etterisolere og hindre luftlekkasjer opp til loftet. Dersom alt er bygget riktig, skal ikke nyere hus ha problemer med unormal snøsmelting på taket og påfølgende isdannelser ved takutstikk.

– Is kan skade taktekningen, og ødelegge takrenner og nedløp. Isdannelser ved takfoten kan demme opp for smeltevann fra lenger opp på taket slik at lekkasjer oppstår. Istapper kan også gi farlig nedfall på beferdet område og må fjernes snarest, sier seniorforsker Trond Bøhlerengen ved SINTEF Byggforsk.

Etterisolering gir bedre komfort
Varmeisolasjonen kan være dårlig i boliger bygd før 1990. Har huset ditt stort varmetap, vil etterisolering gi bedre komfort i tillegg til å senke energibehovet med rundt 20 prosent. Sparepotensialet for norske boliger er beregnet til 3,7 TWh, viser en rapport fra SINTEF Byggforsk.

Tips om hvordan du går fram og unngår fuktskader når du etterisolerer, kan finnes i faktaboka Etterisolering. Boka viser også andre tiltak som kan senke energibehovet i boligen.

Måk taket jevnt
Hver vinter kollapser flere bygninger i Norge på grunn av snø. Et klima i endring kan gi mer våt vinternedbør og store, plutselige snøfall og snølaster som mange av bygningene våre ikke er dimensjonert for. Følg med på eventuelle endringer i huset når det er mye snø på taket. Når dører og vinduer går tregt, eller du kan se nedbøyninger eller andre endringer i huset, kan det være et varsel om at belastningen er for høy. Noen ganger vil du også kunne høre knirk og smell i konstruksjonen. Da kan det være fare på ferde.

– Når du måker taket, bør det gjøres jevnt. Å måke ferdig en takflate før du går over mønet og måker neste flate, gir skjevbelastninger og er som regel mer kritisk enn en større og jevnere fordelt belastning, sier Bøhlerengen. – La det gjerne være igjen 10–20 cm snø for å unngå å skade taktekningen.

Ikke glem å sikre deg forsvarlig når du måker taket. Unngå i tillegg å lage renner på tvers av takfallet, da dette kan føre til at store snømengder settes i bevegelse samtidig.

Unngå vannskader
Frost i vannrør skyldes vanligvis at rørene er uheldig plassert i bygningen, for eksempel langt ut i yttervegger, i kalde kjellere og andre uoppvarmede rom, i dårlig isolerte konstruksjoner og på steder med kald trekk. Spesielt ved lange kuldeperioder er det viktig å være oppmerksom på disse forholdene.

– Ved lange kuldeperioder går telen dypere, og mange "frostfrie" kjellere kan få kuldegrader. I kalde kjellerrom bør man derfor få temperaturen over på plussiden, opplyser forskningsleder Lars-Erik Fiskum ved Vannskadekontoret.  

Når du forlater hytta om høsten eller vinteren, bør hovedkrana stenges og rørene tømmes for vann.

– Dersom du ikke tømmer vannrørene, må du ha på tilstrekkelig varme både i hytta og huset ditt når du reiser bort, sier Fiskum.

Husk ventilasjonen
Mange stenger igjen alle ventiler og luftespalter om vinteren for å unngå kald trekk. Da kan luftskiftet i boligen bli for lite, og det kan hope seg opp fukt fra oss selv og fra aktiviteter i huset. I tillegg kommer opphopning av uheldige stoffer og gasser fra alt vi omgir oss med. Utilstrekkelig ventilasjon gir dårlig inneklima og kan medføre helseproblemer.

– For lite ventilasjon avsløres gjerne ved at det dugger og rimer mye på vinduene.  Man kan også få kondens og soppvekst på ytterveggene bak store møbler og skap. "Heksesot" er et økende problem i norske boliger – også dette kan være tegn på at ventilasjonen ikke er god nok. Hold ventilene åpne også om vinteren, og la vifter gå som de skal, sier seniorrådgiver Lars-Ivar Aarseth ved SINTEF Byggforsk.

Etterisolering og nye vinduer gjør huset vanligvis tettere. Hvis man har gjort slike tiltak, bør ventilasjonen forbedres. Vedfyring, kjøkkenhetter eller flere beboere krever også mer friskluft. Vurder også om det er på tide å installere balansert ventilasjon i boligen. Bruker du seriøse, kompetente aktører, kan du sikre deg frisk og god inneluft uten trekk og støy – og lavere fyringsutgifter på kjøpet.

Seniorforsker Trond Bøhlerengen

Kommunikasjonsrådgiver Kathrine Nitter