Til hovedinnhold

For lite data om godstransport

For lite data om godstransport

Publisert 12. mai 2016
Når nasjonal transportplan legges, finnes det ikke nok data rundt godstransport og godsflyt. Næringslivet som avhenger av god veiutbygging, fortviler.
Main intro image
Det er ikke nok med data om de enkelte etappene innenfor hver transportform. Det er nødvendig med mer og bedre data om godsets transportkjeder og detaljer på hvordan disse transportene skjer, mener forskere. Foto: ThinkStock.

Nå har SINTEF-forskere sett på muligheten for å innhente data på nye måter slik at næringslivet kan få bedre rammebetingelser for godstransport.

I prosjektrapporten som kommer til høsten, slås det fast at man kan få bedre data ved å bygge videre på eksisterende løsninger, men at det vil være en rekke utfordringer og det vil kreve at data innrapporteres automatisk.

Må få koblet varestrømmer og turer

– Rapporteringen for vei, sjø og tog fokuserer bare på etappene til de enkelte transportmidlene, og sier ikke noe om hvor godset kommer fra og hva som er den endelige destinasjonen, sier Marit Natvig ved SINTEF.

– Det egentlige ønsket er å få koblet etappedata og varestrømmer så man får data om hvordan gods transporteres i hele forsyningskjeden.  I rapporten diskuterer vi ulike strategier for å få hentet inn data fra aktører som speditører og grossister, skisserer hvordan innrapporteringen bør skje, hvordan man skal unngå dobbeltrapporteringer og hvilke data som ideelt ønskes.

Det er mange utfordringer på området. I dag har for eksempel mye gods ID’er i form av RFID-brikker eller klistrelapper med strekkoder. Det hadde vært gunstig å kunne koble ulike rapporteringer ved hjelp av ID’ene, men huller og ulik praksis gjør det vanskelig. Varer hentes, men får ikke klistrelapper med ID’er før på lageret. ID’ene blir også skiftet underveis i transportkjeden.

hhhhhhh

Illustrasjonen viser alle mulige etapper i ttransportkjeder og turer. I prinsippet er det 14 muligheter. Ill.: Sintef.

Mulig å identifisere og telle automatisk

Det finnes eksisterende løsninger å bygge videre på. Transportetatene har for eksempel utstyr i og langs infrastrukturen som gjør det mulig å identifisere og telle kjøretøy.

Statens vegvesen jobber med løsninger for automatisk telling av tungtransport. Alle tunge kjøretøy skal dessuten ha Autopass-brikker. Disse kan gi informasjon om tungtransporten på gitte lokasjoner og mellom større byer.

Skip som ankommer eller forlater norske havner rapporterer til meldesystemet Maritime Single Window, f.eks. om gods på skip som kommer fra utenlandske havner. Det diskuteres også om meldesystemet kan bli en kilde til godsdata for den innenlandske delen av sjøtransporten. Dette vil kreve forskriftsendringer for rapportering. I så fall kan kanskje data fra sjøtransporten hentes herfra, og gi bedre data enn dagens.

Dataene må kunne rapporteres elektronisk. I rapporten slås det fast at Altinn har bidratt vesentlig til bruk av elektroniske utveksling av informasjon mellom næringslivet og det offentlige. Et B2B grensesnitt mot Altinn vil på sikt være en relevant kanal for innrapportering av godsdata.

Trenger flere detaljer

– Konklusjonen vår er at det er nødvendig med mer og bedre data om godsets transportkjeder og detaljer på hvordan disse transportene skjer, sier Marit Natvig.

– Det er ikke nok med data om de enkelte etappene innenfor hver transportform. Man ønsker også data på mer detaljerte geografiske nivåer (postnummer), og data for varetyper som er samordnet på tvers av transportformer. Høyst sannsynlig må det lages løsninger som tilpasses at ulike aktører har ulik tilgang på data i en overgangsperiode.