Til hovedinnhold

Folk bekymrer seg – helsetjenestene presses

Folk bekymrer seg – helsetjenestene presses

Publisert 4. august 2014
Vi bekymrer oss mer for helsa – og forventer mer av helsevesenet. Aktiviteten i spesialisthelsetjenesten skrus opp, og forskerne spår 20 prosent vekst de neste femten årene.
Main intro image
At befolkningen gjør regning med en rask avklaring på plagene sine og etterspør mer hjelp enn tidligere, skaper vekst. Foto: Trinity Health.

På oppdrag fra Helse Sør-Øst har sykehusforskere ved SINTEF utredet behovet for framtidig kapasitet i spesialisthelsetjenesten. De har sett en sterk økning i tjenestebehovet de siste årene.

Mens befolkningen i Helse Sør-Øst økte med ti prosent i tiårsperioden fra 2002-2012, økte antallet av øyeblikkelig hjelp med hele 88 prosent i samme periode.

Ønsker en diagnose

Forskerne Marte Lauvsnes og Asmund Myrbostad mener tallene skyldes flere forhold, blant annet at folks terskel for å oppsøke spesialisthelsetjenesten er lavere enn tidligere, og at de forventer hjelpen skal skje raskt.
– Øyeblikkelig hjelp er jo tradisjonelt koblet opp til akutte fysiske lidelser, og man skulle tro at dette tallet ville ligge stabilt i forhold til folketallet. Men det vi ser er en sterk økning av utskrevne pasienter uten diagnose, sier Marte Lauvsnes.

Hun tror mye av fenomenet skyldes et økt bekymringsnivå hos folk – til dels skapt av media som hele tiden påpeker farene ved å leve. Men det er også en økt oppmerksomhet hos folk flest og hos fastleger på å komme tidlig i gang med behandling. Dette er positivt og kan ha som effekt at man avverger alvorlige sykdommer, eller gjør sykdomsforløpene enklere.

Forskerne kaller det forventningsvekst: At befolkningen gjør regning med en rask avklaring på plagene sine, og dermed etterspør mer hjelp enn tidligere, skaper vekst. Systemet svarer på forventningene.

Omstilling eneste løsning

– Dette er en trend vi også finner igjen i andre land, sier Myrbostad.
– Folk regner med og etterspør mer av tjenester. Folks forventninger, skrur opp aktiviteten i helsetjenestene. Med tanke på at helseforetakene allerede sliter med bemanning og en økning i antall eldre, er dette et problem.

I følge SINTEF kan Helse Sør-Øst møte og dempe veksten i aktiviteten i spesialisthelsetjenesten gjennom endret organisering av diagnostikk- og behandlingstilbud, samhandlingstiltak, ytterligere overgang fra døgn – til dagopphold og intern effektivisering.

 

Referanse: Asmund Myrbostad m.fl.: Aktivitet og kapasitetsanalyse 2030 Helse Sør-Øst. SINTEF 2014.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF