Til hovedinnhold

Flott kunnskapsfrokost om forsterket plastmateriale

Flott kunnskapsfrokost om forsterket plastmateriale

Publisert 24. april 2017

Nettverksklyngen i4plastics består av små og store bedrifter innen plastbearbeidende industri. På kunnskapsfrokosten til klyngen fortalte forskerne Tor Martin Grue fra SINTEF Raufoss Manufacturing og Ole Vidar Lyngstad fra Plasto om SPORT og ESKomp, to BIA-prosjekter om forsterket plastmateriale.

Kunnskapsfrokost om BIA-prosjektene SPORT og ESKomp. Foto: i4plastics

Nettverksklyngen og arenaprosjektet i4plastics består av 17 små og store bedrifter innen plastbearbeidende industri, og skaper merverdi og økt konkurransekraft gjennom samarbeid om kunnskapsbasert innovasjon og kompetanseutvikling innen material- og verktøyteknologi. SINTEF Raufoss Manufacturing er formell vert for nettverksklyngen.

På kunnskapsfrokosten til i4plastics fortalte forskerne Tor Martin Grue fra SINTEF Raufoss Manufacturing og Ole Vidar Lyngstad fra Plasto om SPORT og ESKomp, to brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIA) om forsterket plastmateriale.

Spesifikt forsterket termoplast

SPORT står for spesifikt forsterket termoplast. Bedriftene som deltar i prosjektet er Plastal, Plasto, PartnerPlast, AluRehab, Kongsberg Seatex, SINTEF Materialer og kjemi og SINTEF Raufoss Manufacturing. Målet er å utvikle produksjonsprosesser, design- og dimensjoneringsverktøy for utvikling og produksjon av produkter og komponenter i spesifikt forsterket termoplast. Det vil si å forsterke termoplasten på de områder på komponenten der det stilles store krav til stivhet og/eller styrke.

– Ikke minst bilindustriens krav til lette, sterke og kostnadseffektive komponenter har vært en sterk driver for spesifikt forsterket termoplast. Men behovet for slike komponenter finnes også i andre bransjer som offshore, akvakultur, oppdrettsnæring og rullestoler, forteller Tor Martin Grue.

Inkorporering av forsterkinger

I SPORT jobbes det med å utvikle støpeverktøys- og automatiseringskonsepter for inkorporering av forsterkninger i sprøyte- og rotasjonsstøping, samt materialmodeller, beregnings- og testmetoder for spesifikt forsterket termoplast. Tor Martin viste fram prøvekomponenter lagd med denne metoden, og pekte på hvilke utfordringer de har støtt på underveis.

BIA-prosjektet ESKomp jobber med å finne løsninger på hvordan industrien kan redusere utviklingstid og kostnader fra konseptstadiet og fram til man er i gang med lønnsom produksjon av en komponent i et forsterket plastmateriale.

Plastmaterialer med fiberforsterkning

Plastmaterialer med diskontinuerlig fiberforsterkning blir stadig mer brukt i produkter og komponenter. Fordelene kan blant annet være muligheten for billigere og mer energiøkonomisk produksjon, færre produksjonstrinn og bedre muligheter for resirkulering. – Bedrifts- og forskningspartnere i dette prosjektet er Biobe, Raufoss Water & Gas, Kongsberg Automotive, Plastal, Plasto, Skriverform,  SINTEF Materialer og kjemi og SINTEF Raufoss Manufacturing, forteller Ole Vidar Lyngstad fra Plasto.

Optimalisering av verktøy

Ole Vidar Lyngstad forteller videre at termoplastmaterialer med diskontinuerlig fiberforsterkning blir stadig viktigere i produkter der det blant annet er høye krav til mekanisk styrke, lav vekt, høye brukstemperaturer og overflatefinish. Diskontinuerlig fiberforsterkning betyr at fibrene er 'kuttet opp'. Sprøytestøping er den vanlige prosessen for produksjon av slike termoplastkompositter.

– For å minimere dagens problemer med mye prøving og feiling i utviklingsprosessen og for mye vrakproduksjon, må både prosessutstyr, formverktøy og prosessbetingelser tilpasses og optimaliseres, forteller Ole Vidar Lyngstad.

Både under og etter presentasjonene var det lange og gode diskusjoner blant bedriftene som deltok på kunnskapsfrokosten.

Prosjektingeniør

Prosjektvarighet:

01.04.2015 - 01.07.2018