Til hovedinnhold

Fisk i fugleperspektiv

Fisk i fugleperspektiv

Publisert 25. april 2014
Droner og "flyvende øyne" er på full fart inn i oppdrettsnæringa.
Main intro image
"Oceaneye" er navnet på utstyret som ble brukt under testinga. Ballongen, som er fylt av helium, er også utstyrt med kamera som kan lette både dokumentasjon og overvåking av marine operasjoner. Foto: SINTEF

Er oppdrettsanlegget godt nok forankret, hvilke brønnbåter er hvor og når, og har merden svakheter som kan føre til rømming? Alt dette kan man nå få oversikt over. Bokstavelig talt, og med et par tastetrykk – og tekno-hjelp fra “oven”.

– Bruk av droner (små ubemannede fly) og “flyvende øyne” – det vil si kamera som er festet til posisjonerbare heliumballonger, åpner for nye muligheter for både dokumentasjon og kontroll av både anlegg og operasjoner til havs. Derfor er vi nå i gang med å teste ut teknologien, forklarer forsker Eirik Svendsen i SINTEF.

I prosjektet, som har fått navnet Sensodrone, ble det nylig gjennomført forsøk med denne typen utstyr ved et forskningsanlegg for oppdrettsfisk. Og resultatene er gode.

– Utstyret ga oss svært bra bilder med mye detaljer. Vi var for eksempel i stand til å se hvordan fisken oppførte seg da nota ble snevret inn. Dette gjør utstyret godt egnet til beslutningsstøtte. Bildene vi fikk ga oss også god informasjon om for eksempel HMS-forhold, og oversikt over hvilke båter som var hvor, sier forskeren.

Bildene sendes til en liten enhet, og gir detaljert informasjon om hva som foregår på sjøen. Foto: STINTEF.

Bildene sendes til en liten enhet, og gir detaljert informasjon om hva som foregår på sjøen. Foto: STINTEF.

Klikk for å åpne

Avdekker mulige materialsvakheter

En av løsningene SINTEF ser for seg, er at oversiktsbildene som tas fra lufta, kobles til tegninger og annen informasjon om oppdrettsanlegget. Dette vil gjøre det mulig å sammenlikne og identifisere avvik i for eksempel fortøyninger eller deformasjon av flyteringer. Slik kan man oppdage svakheter som i verste fall kan føre til utstyrsbrudd og rømming i tide.

Det flyvende “øyet” kan også utstyres med en såkalt AIS-transponder (Automatic  Identification System), som synliggjør aktiviteten som pågår. Dette kan være nyttig for andre skip i området.

Les også: Kommer lakselusa til anlegget mitt?

Strengere dokumentasjonskrav

Bakgrunnen for at dette utstyret nå testes, er at oppdrettsbransjen må forholde seg til stadig strengere dokumentasjonskrav, både med hensyn til HMS, forurensing og rømming.  Skjer en ulykke, må det som faktisk 

FAKTA:

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets MAROFF-program og industripartnerne:

SIMICON: Tjeneste og utstyrsleverandør – Videodokumentasjon og flygende farkoster.

MARITIME ROBOTICS: Tjeneste og utstyrsleverandør – ubemannede farkoster både til vanns og i luft.

KONGSBERG SEATEX: Utstyrsleverandør – Leverandør av blant annet beslutningsstøttesystem og navigasjonssensorer som AIS.

SEMEKOR: Arbeider med nettverksbygging, prosjektstyring og ide-utvikling i nasjonal og internasjonal sammenheng med tema av betydning for sikker og effektiv sjøtransport.

– Fordi denne teknologien også gjør det mulig å filme, vil det lette arbeidet med å kartlegge ulike hendelser og avvik, og dermed dokumentere hva som skjedde, når og hvordan, sier Svendsen.

Erfaringer fra Arktis

Fra før av har SINTEF demonstrert denne typen utstyr i samarbeid med kystvakta for å overvåke en fiskeriinspeksjon i Arktis. Dette ga gode resultater.

Men utstyret kan også brukes til søk og redning, oljevernberedskap, og for å bistå skip i islagte farvann for å nevne noe.

– Nå skal vi se på hvilke krav som bør stilles for at flyvende overvåkings-installasjoner skal kunne opereres trygt i det marine miljøet. Behovet for både styring og kontroll, samt god nok kommunikasjon mellom operatører og teknologien har vært førende, sier Eirik Svendsen.

I dette forsøket brukte forskerne løsningen Ocean Eye, som leveres av Maritime Robotics.  ( Se bildet). Ballongen som er utstyrt med et styrbart kamera kan flys selv om vinden skulle blåse frisk bris, og gir klare oversiktsbilder. Forsøket ble gjennomført på anlegget Rataran som driftes av SALMAR og ACE. Sistnevnte driver utvikling og storskala-testing av ny havbruksteknologi.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF