Til hovedinnhold

Ny teknologi finner lungesvulster

Ny teknologi finner lungesvulster

Publisert 27. mai 2015
De utallige forgreiningene i bronkiene gjør jakten på svulster i lungene til et sjansespill. Men nå får lungelegene sitt eget "GPS-system".
Main intro image
12 ulike dataskjermer, tre leger, en ingeniør, en cytodiagnostiker og fire sykepleiere og en pasient må til under forsøket. Undersøkelsen ledes av lungelege Tore Amundsen, mens lege Hanne Sorger står "ved spakene". Foto: Thor Nielsen.

På en bronkoskopistue ved St. Olavs hospital står et legeteam i tett dialog med en forsker. I en sykeseng ved siden av ligger en pasient som denne dagen står i sentrum for arbeidet med utviklingen av en teknologi som vil redde liv. Pasienten har en svulst i venstre lunge – og nå skal legene finne ut om den er godartet – eller ikke.

Navigerer i 3D

Mens pasienten får satt lokal anestesi og forberedes til undersøkelsen, diskuterer legene et sett CT-bilder som er tatt tidligere. Nå skal disse kobles opp mot et helt nytt verktøy som gjør det mulig for legene å finne frem til svulsten med langt større nøyaktighet enn før. Det vil  øke muligheten for sikrere og raskere diagnose, samt tidligere behandling.

–Lungene våre er svært komplekse organer. Man kan sammenlikne bronkiene med et tre, som forgreiner seg utallige ganger. Først deler selve luftrøret seg i to i øverste del av brystkassen vår. Deretter deler de to forgreningene seg i to – hele 23 ganger på hver side, forklarer lege Håkon Olav Leira, som nylig har tatt doktorgrad på bildestyrt bronkoskopi.

Dette gjør det nesten umulig å finne en sti gjennom luftveiene til stedet legene skal ta prøver. I dag er suksessraten på mellom 5 og 30 prosent i de tilfellene hvor legene ikke kan se svulsten. Likevel må de inn og å ta en biopsi ved mistanke om kreft eller andre sykdommer. Saken fortsetter under bildet.

Forsker Erlend Hofstad og lege Håkon Olav Leira inspiserer kartet over pasientens lunger. Foto: Thor Nielsen.

Forsker Erlend Hofstad og lege Håkon Olav Leira inspiserer kartet over pasientens lunger. Foto: Thor Nielsen.

Klikk for å åpne

 

For et navigasjonssystem utviklet av forskere og ingeniører ved SINTEF og leger ved St. Olavs Hospital, gir legene tredimensjonale bilder av veien inn i pasientens lunger mens undersøkelsen pågår. Om alt går etter planen klarer de snart å lokalisere svulsten med millimeterpresisjon, ved hjelp av sivilingeniør og forsker Erlend Fagertun Hofstad som co-pilot ved dataskjermen.

Kamera, kart og kompass

Verktøyet som forskerne nå skal teste er et såkalt bronkoskop. En lang og blyanttykk slange som føres ned i luftveiene og ut i lungenes kanaler. Den er utstyrt med kamera og en liten tang inni, slik at man kan ta vevsprøver.  Det som gjør det nye bronkoskopet spesielt, er at det er utstyrt med en posisjonssensor i tillegg. Det gjør at legene til enhver tid kan se hvor i vevet og kanalene bronkoskopet beveger seg. Samtidig får de et tredimensjonalt skjermbilde av det totale “landskapet” inne i lungene, som er tatt i forkant. Slik vet de akkurat hvor de befinner seg.

–Utfordringen er å få systemet til å forstå at bildene som bronkoskopet tar inne i pasienten, og  CT-bildene vi har tatt på forhånd, er en og samme sak. Disse må passe sammen som hånd i hanske for at vi skal få den nøyaktigheten dette arbeidet krever.  Og det må skje raskt. Siden pasienten er lokalt bedøvet men våken, har vi begrenset med tid å løse oppgaven på, sier utvikler Erlend Hofstad.

En av de tingene som gjør dette vanskelig, er at lungene er bevegelig vev. Både pasientens bevegelser som oppstår når han puster og bevegelsene til selve bronkoskopet gjør at vevet endrer form under undersøkelsen. Derfor må utstyret både ta bilder under veis, og koble disse med informasjonen fra CT undersøkelsen som er gjort på forhånd. Kart og terreng må stemme.

Famler i blinde uten hjelp

Inne i undersøkelsesrommet stiger temperaturen: Pasienten hoster, og bildene på dataskjermen viser at pasienten har fått en blødning nederst i luftrøret.

Fakta:

Utviklingen av det nye bronkoskopet har skjedd ved avdeling Medisinsk teknologi i SINTEF, i samarbeid med St. Olavs Hospital (Lungeavdelingen og Medisinsk Teknikk). I dette miljøet har forskerne jobbet tett med legene ved St. Olavs Hospital i en årrekke. Det har resultert i flere medisinske nyvinninger – alle innenfor det som kalles bildestyrt diagnostikk og terapi. De ulike løsningene som er utviklet, gir legene tredimensjonale bilder av kroppens indre mens de opererer eller gjennomfører undersøkelser. I hovedsak benyttes ultralyd i kombinasjon med CT-bilder, men MR er også en viktig kilde til de tredimensjonale "kartene".

–Pasienter som går på blodfortynnende medisiner kan være vanskelige å undersøke, fordi de blør lettere enn andre pasienter, forklarer lege Håkon Olav Leira, og legger til at dette viser en av utfordringene legene ofte står overfor: Bildene fra bronkoskopet er utydelige fordi blodet hindrer sikten til kameraet.

–I slike situasjoner er det en kjempefordel at vi kan manøvrere etter posisjonssensoren og 3D-kartet som vi har utviklet i samarbeid med forskerne ved SINTEF har. Ellers hadde vi famlet i blinde.

Så stanser blødningen av seg selv. Alt er igjen under kontroll, og legen finner snart veien videre gjennom pasientens bronkier ved hjelp av skjermbildene og stødig håndverk. Snart er det klart for å ta prøver av den tre cm store svulsten i pasientens venstre lunge.

Algoritme

Utstyret som denne dagen viser vei i pasientens indre, består av en rekke avanserte regnemodeller som er utviklet av ingeniører ved SINTEF sin avdeling for medisinsk teknologi. I praksis fungerer GPS-systemet slik at man først tilpasser CT-bildene til pasienten, gjennom en såkalt registreringsprosedyre der man forteller datamaskinen at bildene av pasienten skal være samstemte med den fysiske pasienten. Posisjonssensoren registrerer  deretter bevegelsene og posisjonen til sensoren som sitter på tuppen av bronkoskopet.

Cytotekniker og bioingeniør Tora Almås leter etter mulige kreftceller i lymfevevet. De fargerike vevsprøvene vil avsløre om pasientens svulst er ondartet eller ikke. Foto: Thor Nielssen.

Klikk for å åpne

 

Systemet kan da vise hvor bronkoskopet befinner seg i CT-bildene. Sensoren er under 1 mm tykk og et svakt magnetisk felt som omslutter pasienten, registrerer hvor sensoren befinner seg. Både retning og posisjonen inne i pasienten blir avbildet på en skjerm, slik at legen til enhver tid vet hvor utstyret befinner seg. 

Vellykket test

En drøy time senere kan teamet avslutte undersøkelsen. På fjerde forsøk har bioingeniøren fått prøvene hun ønsket seg. Teamleder Tore Amundsen er fornøyd med innsatsen til både medisinere og forskere:

–Bra jobba, dette fiksa vi fint, sier han til gjengen ved spakene, før han takker sin pasient for innsatsen. Bronkoskopi er smertefritt, men ikke uten ubehag. Frivillige pasienter er helt nødvendige for at forskerne skal kunne realisere sine ideer, og etter anstrengelsene trenger pasienten hvile.

Forskningssjef