Til hovedinnhold

Finner fisken med datahjelp

Finner fisken med datahjelp

Publisert 9. september 2016

Big Data gjør at yrkesfiskere snart får et beslutningsverktøy. Det forteller hvor fisken befinner seg, og hvordan fartøyene kan opereres billigst mulig.

Innlegget Finner fisken med datahjelp dukket først opp på Gemini.no.

Main intro image
Forskere utvikler nå et verktøy som skal anbefale fangstplasser basert på avanserte algoritmer. Illustrasjonsfoto: TYD.

Big Data: I dag bruker fiskere loggbok, erfaring og magefølelse når de drar ut på fiskefeltet. Noen ganger er ikke dette nok, og resultatet kan bli deretter. Fiskerne har lenge ønsket seg data som i større grad kan forutsi hvor fisken oppholder seg.

FAKTA:

ESUSHI (2015-2018) er et IPN-prosjekt (FoU-prosjekt som tar utgangspunkt i bedriftenes egne strategier) i Maroff-programmet til Norges forskningsråd.

Parter i prosjektet: SINTEF, Nordnes AS (prosjekteier), Havfisk ASA, Dualog Fisknet AS og Furuno Norge.

Master og dr.gradsstudenter er involvert i arbeidet – både ved NTNU og i Tromsø.

Nå er man i ferd med å lykkes med dette. Rederiene Nordnes AS og Havfisk ASA har gått i spissen for arbeidet i prosjektet ESUSHI sammen med forskere fra SINTEF. Fiskefartøyer, leverandørindustri, Meteorologisk institutt og Nansensenteret i Bergen sørger for haugevis med innsamlede data til beslutningsverktøyet.

– Dette blir stort, slår Tormund Grimstad i rederiet Nordnes AS fast.

– Dette er en kongstanke som er i ferd med å bli til virkelighet. Kommende generasjoner vil ikke ha råd til å gjøre like mange feil som oss. Nå vet jeg at mine sønner vil kunne høst effektivt og rasjonelt om noen år.

Kart, grafer og tall

På et rom ved SINTEF Fiskeri og havbruk nede på Brattøra i Trondheim, sitter tre forskere konsentrert foran en skjerm. Bildet viser kart, fargerike grafer og rubrikker med tall.

Peter Halland Haro peker og forklarer:

– Øverst er kartet hvor hal (et garnkast inklusive fangst, red adm.) er gruppert inn i små firkanter, og der hver firkant representerer minst ett hal, mens fargekoden angir fangst for alle hal i området. Om jeg klikker på en firkant, får jeg opp detaljer om kun dette området, og alt av grafer og informasjon nederst på skjermen, oppdateres til å vise bare informasjon for firkanten.

Slik ser skjermbildet ut i dag. Man kan søke på ulike fiskefelt, få opp hvor mye fisk som er tatt de siste månedene, dato, sjøtemperatur, båtens energibruk per fangsthal osv.

Slik ser skjermbildet ut i dag. Man kan søke på ulike fiskefelt, få opp hvor mye fisk som er tatt de siste månedene, dato, sjøtemperatur, båtens energibruk per fangsthal osv.

Prosjektleder Ståle Walderhaug forteller at forskerne i første fase har laget et interaktivt kart der man kan søke på ulike fiskefelt og få opp hvor mye fisk som er tatt her de siste månedene. Samtidig får man opp informasjon om fangst, dato, fiskeslag, sjøtemperatur, saltinnhold, månefase, båtens energibruk per fangsthal etc. Om man er ute etter et spesielt fiskeslag, kan man også ignorere kartet og bare søke på det aktuelle fiskeslaget– som nordøstatlantisk torsk, hyse eller sild.

Datainnsamling

Det har vært stor velvilje både fra fiskere og organisasjoner på å dele data, og flere terrabyte med data er nå samlet inn og systematisert.  Rederiene Nordnes AS og Havfisk ASA har gitt fra seg fangstdata. Nansensenteret i Bergen har delt sine data om kjemiske verdier i havet, og Meteorologisk institutt har levert data om sjøtemperatur, vindhastighet, bølgehøyde og saltinnhold.

Bedriften Dualog AS i Tromsø tilbyr en løsning for elektronisk fangstrapporteringer der fartøyer melder inn sine daglige fangster inn til myndighetene. I tillegg er det bygd opp et datasenter ved SINTEF Fiskeri og havbruk der man fra 2006 og fram til i dag, har fått inn data fra 22 ulike fiskefartøy.

Jarle Ladstein forteller at forskerne her har utrustet skipene med systemer som gjør at de kan levere flere gigabyte med driftsdata om motor, oljeforbruk etc. – Det er nemlig store forskjeller ute og går når det gjelder fartøyenes bruk av drivstoff, opplyser han, – og det er viktig for fartøyene å operere rasjonelt på feltet.

Forutsi fangst

Prosjektpartnerne mener nyvinningen kan bli et enkelt og effektivt verktøy. Trålfiskerne har dataskjermer i båtene sine, og tanken er at de skal få interaktive kart og grafer foran seg på arbeid om ikke så lenge.

fiskefangst tre personer

SINTEF-forskerne Jarle Ladstein (forrest t.v. ), Ståle Walderhaug og Peter Halland Haro arbeider med det interaktive kartet som gjør at fiskerne kan få etterlengtet informasjon om fiskefangst. Foto: Thor Nielsen/SINTEF.

– Vi jobber ikke bare med fortelle hva som er gjort de siste månedene, men også mede å kunne forutsi fangst. Målet vårt er å klare å anbefale fangstplasser – basert på avanserte algoritmer, opplyser Ståle Walderhaug.

–Dette blir et oppslagsverk for kommende generasjoner, tror Tormund Grimstad i Nordnes. – Allerede nå kan vi se at tallene fiskerne kommer med ikke stemmer med antakelsene fra Havforskere. Det er langt mere fisk enn antakelsene går ut på. Kanskje blir det fiskeflåten som kommer til å levere rådata inn til havforskerne om noen år?

Innlegget Finner fisken med datahjelp dukket først opp på Gemini.no.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF