Til hovedinnhold
Norsk English

Fakta om tvangsinnleggelser

Et innslag i NRK Dagsnytt tirsdag 28. oktober kunne gi inntrykk av at staten ikke får alle tall på bordet angående tvangsinnleggelser i det psykiske helsevernet. Men faktum er at SINTEF Helse hvert eneste år innrapporterer alle relevante tall om slike innleggelser til helsemyndighetene.

På oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomfører SINTEF Helse hvert år en undersøkelse av ressursbruk og aktivitet i spesialisthelsetjenesten, gjennom prosjektet ”Samdata”.

I Samdata-prosjektet gjøres egne analyser for det psykiske helsevernet. Rapportene fra disse analysene går både til Helsedirektoratet og et stort antall aktører i spesialisthelsetjenesten.

Johan Håkon Bjørngaard, seniorforsker ved SINTEF Helse, koordinerer Samdata-analysene for det psykiske helsevernet. Han forklarer at den ferskeste rapporten blant annet påviser følgende:

Mange tvangshenvisninger
Hver tredje innleggelse ved institusjoner som er godkjent for tvungent psykisk helsevern (så godt som alle de psykiatriske sykehusene og mange distriktspsykiatriske sentre) var et resultat av tvangshenvisninger i 2007.

Slike henvisninger er basert på en legeundersøkelse. Denne skal være gjort av en lege som er uavhengig av institusjonen som tar i mot pasienten. Som regel vil dette være fastleger, legevakt og liknende.

Hver fjerde tvangshenvisning endres
Ved ankomst til den psykiatriske institusjonen, skal en ansvarlig spesialist (psykiater eller klinisk psykolog) fra institusjonen vurdere om de samtykker i tvangsbruken. Denne vurderingen skal være gjennomført innen 24 timer etter innleggelsen.

Om lag hver fjerde tvangshenvisning ble av ansvarlig spesialist endret til vedtak om frivillig innleggelse i 2007.

Hvorfor, vet man imidlertid lite om. De endrede vedtakene kan skyldes manglende kompetanse om psykisk helsevernloven, ulik lovfortolkning, kapasitetsproblemer både i første- og andrelinjetjenesten eller for restriktiv lovfortolkning i spesialisthelsetjenesten. I tillegg kan man ikke se bort i fra at det for mange pasienter skjer en endring i helsetilstand etter at innleggelsen har funnet sted, slik at kriteriene for tvang ikke lenger er til stede.

Om lag 7000 tvangsinnleggelser
I 2007 ble det fattet om lag 7000 vedtak om tvangsinnleggelser (eksklusive institusjonsoverføringer). Det er imidlertid fortsatt knyttet en del usikkerhet til datagrunnlaget.

Vedtak om tvang ved overføringer mellom institusjoner er det med dagens datakvalitet ikke mulig å si noe sikkert om. Overføringer mellom institusjoner utgjorde i 2007 om lag 15 prosent av aktiviteten.

Alle tall rapporteres til myndighetene
Tallene er basert på opplysninger gitt til Norsk Pasientregister. Gjennom Samdata-prosjektet rapporterer SINTEF Helse årlig inn alle disse tallene til Helsedirektoratet – det vil si både omfanget av tvangshenvisninger, vedtak om tvangsinnleggelse, og vedtak om endring til frivillig innleggelse.

Trolig kortere oppholdstider
Siden Lov om psykisk helsevern trådte i kraft i 2001, har antallet tvangsinnleggelser per 10 000 voksne innbyggere vært relativt stabilt, ifølge rapporten.

Antall pasienter som til enhver tid er underlagt tvungent psykisk helsevern, har gått ned i samme periode, ifølge funn gjort av forskerne Per Bernard Pedersen og Anne Mette Bjerkan i 2008. Dette tyder på at oppholdstidene for pasienter som blir tvangsinnlagt har gått ned.

Kapasitetsøkning ikke nok
Tall fra andre land indikerer at Norge ligger høyt i bruk av tvangsinnleggelser. Kapasitetsøkning ser ikke ut til å være nok i seg selv for å redusere dette, trass i antakelser om at økt ressursbruk ville bidra til lavere terskel for behandling for alvorlig syke og dermed redusere behovet for tvangsbruk.

– Det kan derfor se ut til at det er behov for mer spesifikke satsinger hvis man ønsker å redusere bruken av tvang ved innleggelse, sier seniorforsker Johan Håkon Bjørngaard ved SINTEF Helse.

Av Svein Tønseth