Til hovedinnhold


 Av konsernsjef Unni Steinsmo, SINTEF

SINTEF slutter seg til gratulantene ved TCM-åpningen. Også i internasjonal sammenheng er åpningen av TCM en milepæl i arbeidet for å utvikle teknologi som kan motvirke menneskeskapte klimaendringer.


CO2-fangst er en nøkkelteknologi
Det er ingen tvil om at CCS – fangst og lagring av CO2 – er en nøkkelteknologi i klimakampen. Det internasjonale energibyrået IEA har laget ulike scenarier for verdens energibruk og utslipp av klimagasser fra energisektoren.

Selv i de mest optimistiske og ”grønne” scenariene går det fram at verdens bruk av fossil energi vil ligge minst på dagens nivå i 2050. Energieffektivisering, atomkraft og fornybare energikilder vil alene ikke kunne dekke verdens økende energibehov.

Det forventes økt bruk av naturgass og mindre andel av kull, men det er helt nødvendig å utvikle teknologi som kan redusere og fjerne utslipp av CO2 fra fossile energibærere som brukes i kraftverk og industrielle prosesser.

Ifølge IEA må CCS-teknologien i 2050 redusere verdens utslipp av CO2 med 20 prosent, for å ha en rimelig mulighet til å unngå at temperaturen på kloden øker med mer enn to grader. For Norge handler dette også om å sikre verdien av norsk gass, og en slik satsing er i så måte en rimelig investering.

CCS blir ofte omtalt som en transisjonsteknologi mot et bærekraftig energisystem. For Norge handler det vel så mye om å håndtere utslipp fra industrielle prosesser. På dette området er CCS en mulig løsning på lang sikt. Vi vet for eksempel ikke hvordan vi kan lage sement uten at det utvikles CO2. Det er derfor svært viktig at noen tar ansvaret for å forske på- og utvikle ny teknologi for industrielle prosesser og teste denne i stor skala.


Norge må fortsatt vise lederskap
CCS er en teknologi som det tar tid å realisere. Dette skyldes blant annet mangelen på et fungerende globalt kvotesystem. Investeringer i et CCS-anlegg kan beløpe seg til 5-10 mrd kroner, samtidig som inntektene ved ikke å forurense uteblir så lenge kvotesystemet ikke fungerer. 

I dag er mye av satsingen på CCS innen EU satt på vent på grunn av den økonomiske krisen og manglende politisk vilje. I dette "tomrommet" kan Norge fortsatt vise lederskap slik vi har gjort ved byggingen av TCM og fangstanleggene på Sleipner og Snøhvit. Vi kan gripe denne muligheten til å ta en global ledende posisjon innen forskning og teknologiutvikling innen CCS.

Norske fagmiljøer er allerede sterke globale aktører innen CO2-forskning. SINTEF og NTNU har bygd opp kompetanse og forskningslaboratorier i verdensklasse innenfor området. Vi driver verdens største CCS-forskningssenter – BIGCCS - og vi er vertskap for en felles-europeisk infrastruktur for CCS-forskning.


Det må legges plan for etterbruk av TCM
Det er et paradoks at det ikke er noen vesentlig kobling mellom den massive investeringen på Mongstad og den internasjonalt ledende forskningen som foregår i norske institutter og universiteter. Etterbruk av TCM til forskning har fått for liten fokus, til tross for investeringer som overgår Lillehammer-OL.

TCM er en potensielt flott arena for forskning og uttesting av nye teknologier i stor skala. Mens staten i perioden 2005 til 2012 har brukt i størrelsesorden 10 milliarder kroner på å bygge TCM og på arbeidet mot et fullskala renseanlegg på Mongstad, har regjeringen kuttet i forskningsmidlene for CCS.

Denne forskningen må i stedet styrkes. Innsatsen må minst dobles, og det må lages en plan for hvordan TCM kan utnyttes som en spydspiss i internasjonal utvikling av CCS-teknologi. 
Det er derfor på tide at myndighetene setter i gang en utredning av etterbruksmuligheten på TCM og bruken av de fasilitetene som allerede ligger der i dag.

Det er vår påstand at tilleggsinvesteringen i utdanning, forskning og pilotering vil bety svært mye for å gi verdi av investeringene i TCM. Vår ambisjon for TCM er at det skal bli et betydelig bidrag til en energirevolusjon i Norge og at dette blir et permanent arnested for utdanning, forskning og pilotering av teknologier med stor internasjonal betydning.