Til hovedinnhold

Energiunion til begjær og besvær

Energiunion til begjær og besvær

Publisert 16. juni 2015
EU vil ha fri energiflyt. Det er godt nytt for norsk kraftbransje. For norsk gass gir det både trusler og muligheter.
Main intro image
Den planlagte energiunionen i Europa øker verdien av norsk vannkraft, er gladmeldingen til kraft-Norge fra SINTEFs Petter Støa. Foto: Thinkstock

Slik innleder SINTEF-veteranen Petter Støa et innlegg i Dagens Næringsliv i dag, tirsdag 16. juni.

Støa er forskningsdirektør ved SINTEF Energi.

I innlegget viser han blant annet til at den planlagte energiunionen øker verdien av norsk vannkraft – fordi den fjerner hinder som i dag gjør det vanskelig å gå til oss naboer etter back-up-kraft til sol- og vindkraft-Europa.

Her er resten av innlegget, gjengitt med tillatelse fra Dagens Næringsliv:

«De fire friheter» er EUs varemerke. Uttrykket henspiller på fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer. Det ble lansert på 1980-tallet som ledd i forberedelsene av det indre markedet. Nå vil EU-kommisjonen ha en femte frihet; fri flyt av energi over landegrensene i Europa. I Norge kan dette skape både jubel og grå hår.

Vannkraft passer ypperlig

Gladnyheten først: Den planlagte energiunionen øker verdien av norsk vannkraft. I stille og skyet vær vil sol- og vindkraft-Europa trenge back-up som raskt kan koples inn og ut. Balansekraft på fagspråket. Vannkraft passer ypperlig. Og en energiunion fjerner hinder som har gjort det vanskelig å gå til oss naboer etter slik hjelp.

Gode tider kan det også bli for norske firma som selger løsninger for internasjonal el-utveksling, alt fra sjøkabler til programvare for krafthandel.

LNG til Europa har blitt et mantra

Like gyllen kan framtida bli for norske industri- og shippingmiljø som er involvert i produksjon og frakt av flytende nedkjølt naturgass (LNG). «LNG til Europa» er nærmest et mantra for unionsplanleggerne. Norsk gass kan bli LNG til Europa. Men ønsket om LNG kan også bli en nøtt for Norge.

Bak LNG-sulten ligger drømmen om å gi norsk og russisk rørgass konkurranse. Et ønske om sikre leveranser og rimelig gass. Om LNG-tankskip er et vanlig syn i europeiske havner den dagen rørgassavtalene med tyskere og briter skal fornyes, blir Norges forhandlingsposisjon annerledes.

Klimaet er bakteppet

Den planlagte energiunionen er et svar på tre utfordringer: klimakrisen, behovet for sikker og rimelig energitilgang samt ønsket om å bruke omstilling av energisektoren til å skape industriell innovasjon. Klimautfordringen handler 80 prosent om å endre energiforsyningen. Med den femte friheten vil EU bruke markedet til dette i større grad enn før.

Mer og billigere naturgass til Europa gagner klimaet på kort sikt. Gass vil da i økende grad konkurrere ut klimaverstingen kull. Men på lang sikt har gass ingen framtid i Europa uten ordninger for fangst og lagring av CO2. I en energiunion blir det kanskje lettere å mobilisere Europa for utvikling av effektiv fangstteknologi og trygge transport- og lagringsløsninger.

Følger Nordens eksempel

I kraftsektoren går unionsplanene ut på å utvide overføringskapasiteten over grensene. Det vil si; følge Nordens eksempel.

I en energiunion vil både regulære strømleveranser og balansekraft flyte fritt. I Europa utenfor Norden blir kraftselskapene i dag tvunget av nasjonale reguleringer til å sitte med gitte kraftreserver innenlands. Med den femte friheten erstattes reguleringene av prismekanismer som skal sikre at balansekraft hentes der den er billigst.

Stabile strømpriser

Balansekraft fra vannkraft-Norge vil gi Europa tilgang til et grønt “batteri”. Norge vil på sin side få gylne inntekter. Vinn-vinn!

Men noen hevder hardnakket at norsk industri taper på en slik ordning. Analyser viser imidlertid at en energiunion sikrer norsk industri stabile strømpriser, alltid litt under de europeiske. Kraft vil primært flyte fra Europas periferi og inn til sentrum. Da vil vår kraft bli priset under Europas fordi transporten må dekkes inn.

Sol- og vindkraft presser strømprisene i Europa ned. I Norge kan krafttilgangen variere med pluss/minus 30 prosent avhengig av nedbøren. Norsk næringsliv ønsker seg først og fremst en stabil strømpris. Mange bedriftsledere her hjemme sier at de gjerne betaler en liten ekstra «forsikring» for å slippe det uforutsigbare strømprisregimet i Norge.

«Invester nå!»

Teoretisk kan back-up-behovet i sol- og vindkraftland dekkes ved å lagre kraft i batterier eller gjøre strømmen om til hydrogen. I dag er dette for dyrt. Disse teknologiene er ikke utviklet nok ennå. Men her er det stort rom for forbedringer. Så mye kan endre seg.

Vil Norge utnytte inntektsmulighetene på balansekraft-markedet, bør landet alt nå investere i infrastrukturen som trengs. Det vil si i sjøkabler, nasjonale nettforsterkninger som kan frakte mer kraft til sørlandskysten – pluss tilpasninger på kraftverkssida. Gjør vi dette, kan investeringene være nedbetalt innen lokal lagring er på plass. Det vil gi oss kostnadsfortrinn på bekostning av de lokale løsningene. Venter vi for lenge, blir det motsatt.

Den femte friheten kommer, enten nordmenn liker det eller ei. Når energiunionen tar form, må politikere fra annerledes-landet Norge sitte på gangen. Norske bedrifter og institutter, derimot, er representert i mange av komiteene der detaljene skal hamres ut. For Norge kan derfor mye vinnes, om representanter for stat, industri og forskning stikker sine hoder sammen.

Forskningsdirektør
+32479782418