Til hovedinnhold
Er du over 70, er sannsynligheten for at du omkommer i boligbrann drøyt fire ganger større enn den er for resten av befolkningen. I tillegg er det slik at halvparten av alle kvinner som dør i boligbranner, er 70 år og eldre.

Det viser en rapport fra SINTEF NBL. Den identifiserer tiltak som kan redusere antall branner, spesielt de som har elektrisk årsak eller skyldes feil bruk av elektrisk utstyr. Samlet er dette vanligste brannårsak i Norge.

Rapporten sier også hvordan du og samfunnet kan bedre brannsikkerheten for ”dine gamle” hvis de bor hjemme – tiltak Gemini gjengir i dette oppslaget. 

Temaene er politisk høyaktuelle, for Justisdepartementet forbereder en stortingsmelding om brannforebygging.

”Noe må gjøres!"
Årlig har 44 til 58 mennesker dødd i boligbranner i Norge de siste sju årene.

– Uten ekstra brannverntiltak, vil tallet øke dramatisk med eldrebølgen, sier seniorforsker Bodil Aamnes Mostue ved SINTEF NBL.

Varskuet kommer fordi eldre er sterkt overrepresentert i boligbranner med dødelig utgang, og fordi det samtidig legges opp til at de i stor grad skal bo hjemme.

Med en middels befolkningsvekst vil antall personer på 67 år og eldre mer enn fordobles fra 2007 til 2050.

– Ved brann i boliger dør i gjennomsnitt 18 mennesker over 70 årlig i Norge. Uten en brannvernoffensiv, vil dette årlige gjennomsnittstallet øke til 38 dødsfall rundt 2050, sier Aamnes Mostue.

Tiltak for alle – og for risikogrupper
I rapporten har SINTEF NBL beregnet den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved flere brannverntiltak. På godt norsk betyr dette at selskapet har regnet på om de økonomiske besparelsene i form av sparte liv, færre skader på mennesker og reduserte materielle ødeleggelser er større enn kostnadene for tiltaket.

Rapporten viser at det finnes tiltak som det er regningssvarende for samfunnet å iverksette i alle husstander – som hyppigere el-tilsyn. Den påviser også tiltak som nærmer seg grensa for samfunnsøkonomisk lønnsomhet hvis de innrettes spesielt mot boliger med eldre.

Blant annet ville det være samfunnsøkonomisk lønnsomt å la alle husstander investere i en komfyralarm som uler når komfyren overopphetes, som ved tørrkoking. Slike kan alt kjøpes. Installert i alle hjem, ville alarmen spare tre til seks liv årlig, viser rapporten.

Ifølge Aamnes Mostue er et alarmpåbud neppe realistisk, fordi sikringstiltak mot tørrkoking trolig innebygges i komfyrer om noen år.

– Men før slike komfyrer kommer, er alarmen en vettug brannforsikring, særlig for mange eldre. For de som ikke forstår alarmsignal, er det bedre med automatiske ”komfyrvakter”. Disse bryter strømmen til komfyren ved tørrkoking. Har du eldre, rørete pårørende, er komfyrvaktene en billig livsforsikring, selv om de ennå er såpass dyre at det i dag ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt å påby dem i alle boliger, sier hun.

”El-familiens” verstinger
Komfyrer, kokeplater og liknende er de elektriske apparatene som forårsaker flest boligbranner i Norge. Nær 20 prosent av boligbrannene med kjent årsak starter i slikt utstyr. De fleste brannene som begynner her, skyldes tørrkoking, ifølge Aamnes Mostue.  

– Så langt har vi ikke belegg for å si om eldre forårsaker tørrkokingsbranner oftere enn yngre. Men kan man hindre brann i å oppstå ved hjelp av komfyralarmer og komfyrvakter, er dette spesielt verdifullt for eldre, fordi mange av disse ikke klarer å redde seg ut ved brann, sier hun.

Slokkeanlegg i boliger med eldre
Brannforskeren påpeker at samfunnsøkonomien i flere brannverntiltak bedrer seg hvis de konsentreres om risikogrupper, som de eldre.

Rapporten viser at automatiske slokkeanlegg er på grensa til å være samfunnsøkonomisk lønnsomme hvis de installeres i boliger med eldre personer og personer med nedsatt funksjonsevne.

Ifølge Aamnes Mostue kan lett monterbare og flyttbare automatiske slokkeanlegg være én løsning i vanlige boliger der eldre bor. Hun understreker samtidig at det er vanskelig i praksis å koble et slikt tiltak til alder.

Behov for sammensatt tiltakspakke
Rapporten påpeker at eldrebølgen også vil gjøre det nødvendig å samordne alle krav som regulerer utforming av bygninger, tekniske hjelpetiltak, omsorgshjelp og organisatoriske tiltak, inklusive assistanse fra brannvesenet.

– Dagens innsatsstyrker er ikke dimensjonert for redningsaksjoner i boligblokker der 80 prosent av beboerne er over 70 år. Brannvesenet vil i mange tilfeller ha store problemer hvis de må redde mer enn en til to personer med nedsatt funksjonsevne via stige, sier brannforsker Bodil Aamnes Mostue.

SINTEF NBL har utarbeidet rapporten på oppdrag for brannvernmyndighetene, et knippe forsikringsselskaper samt bransjeorganisasjonene til finansnæringen og elektroinstallatørene.

SVEIN TØNSETH