Til hovedinnhold

Elbiler kan trigge vindsatsing

Elbiler kan trigge vindsatsing

Publisert 11. juni 2015
Massiv overgang til elbiler vil være en gavepakke for et kraft-Norge som åpenbart sliter med å finne vindkraftkunder.
Main intro image
Uten nye kunder som vil bruke ren kraft til å erstatte fossil energi – enten det er på landeveien eller i industrien – kommer ikke vindparkene, poengterer forskerduo fra SINTEF og NTNU. Foto: Thinkstock

Slik innleder SINTEF/NTNU-duoen Nils A. Røkke og Magnus Korpås et innlegg i Dagens Næringliv, i dag torsdag 11. juni.

Røkke er klimadirektør i SINTEF. Korpås er professor ved NTNUs Institutt for elkraftteknikk.

Her er resten av innlegget, gjengitt med tillatelse fra Dagens Næringsliv:

Paradoksalt nok ble nyheten om Statkrafts nei til midt-norske vindparker sluppet i ei uke som var full av støy rundt Norges elbil-satsing. Tradisjonelt har mange tenkt at vindturbinene må være på plass for at en storstilt overgang til elbiler i Norge skal gi mening. Men Statkrafts skrinlagte investering viser at det egentlig er motsatt. Uten nye kunder som vil bruke ren kraft til å erstatte fossil energi – enten det er på landeveien eller i industrien – kommer ikke vindparkene.

To fluer i ett smekk

“Lavere kraft- og elsertifikatpriser i Norden gjør at prosjektene ikke er lønnsomme,” var meldingen fra Statkraft til skuffede trønderske ordførere. En massiv innføring av elbiler på norske veier vil øke el-etterspørselen og dermed bidra til å øke kraftprisen.

En elbil-satsing kan derfor slå to fluer i ett smekk: Utløse vind- og vannkraftprosjekter som øker fornybarandelen i energisektoren, slik landet vårt er forpliktet til. Samt fjerne CO2-utslipp hjemme, også det noe Norge blir nødt til å gjøre.

Industri og biler hand i hand

Hvis halvannen million biler – halvparten av den norske bilparken – går på batterier, vil de ikke bruke mer enn 3 TWh (terawattimer) kraft. Til sammenlikning produserer vannkraft-Norge 120 TWh i et gjennomsnittsår. Skal Norge få en innenlandsk el-etterspørsel som svelger unna store vindkraftsatsinger, må landet derfor også få nye industriprosjekter som kan utnytte grønn kraft i kampen om kundenes gunst.

Kullkraft på tanken?

I den norske elbil-debatten har noen stilt spørsmålstegn ved hvor grønne elbilene egentlig er. Dette med tanke på at bilene risikerer å få polsk, tysk eller dansk kullkraft “på tanken”. For å skape klarhet her, har vi i forsknings-Norge allerede kartlagt hvordan elbil-kjøring påvirker kraftproduksjonen og utslippet av CO2 i Europa.

SINTEF-rapporten “Energi- og miljøpåvirkning av elbil” bygger på analyser som er utført ved hjelp av den såkalte Samkjøringsmodellen. Dette er en simulator som beskriver hvordan det samlede kraftmarkedet i Vest-Europa oppfører seg når produksjonen og forbruket endres.

Vi ga modellen følgende spørsmål: Hvis en sjåfør skal kjøre en ekstra kilometer med elbil i Norge, hvor vil den nødvendige økningen i kraftproduksjon komme – og hvilket CO2-utslipp vil den forårsake? Svaret er at Norge på kort sikt må importere kraft som påfører Europa et ekstra utslipp på 75 gram CO2 for at bilen skal få kjørt sin kilometer.

Ingen tørketrommel-debatt

Men tallet vil synke etterhvert som fornybar-andelen øker i Europas kraftmiks. Og det vil være null i det øyeblikk Norge bygger nye vindparker eller bygger ut annen fornybar kraft for å skaffe energi til norsk el-bilisme.

Også for hver ny tørketrommel eller datamaskin som kobles til det norske strømnettet, må Norge på kort sikt øke kraftimporten. Men dette reiser ingen debatt om at leveransen kanskje er tysk kullkraft.

Elbilene er effektivitetsvinnerne

De beste diesel- og bensinbilene har i dag et offisielt CO2-utslipp på 85 til 90 gram per kilometer. Men oppgitte og faktiske utslipp er to forskjellige ting. Forskningsprosjektet “TEMPO”, som Transportøkonomisk institutt og CICERO nylig har gjennomført, avdekker at det har utviklet seg et avvik mellom oppgitte og faktiske utslipp fra bensin- og dieselbiler som typisk utgjør 30 prosent. Det betyr at utslippene fra daglig bruk er langt større enn oppgitt, og større enn det beregnede gjennomsnittet for nye kjøretøy solgt i Norge.

Elbilene er effektivitetsvinnerne på veien. I en bensin- eller dieselbil går mer enn 75 prosent av energien på tanken til spille i form av varme i eksos og kjølevann. Bare de resterende 15 til 25 prosentene går til det egentlige formålet, nemlig å forflytte bilen. Til sammenlikning brukes omlag 75-80 prosent av energien i en elbils batteri til fremdrift.

Politikk virker

Satsingen på lavutslippskjøretøy i Norge er fremtidsrettet og et forbilde for mange andre land. Den viser at politikk virker. I Norge står transport for rundt 25 prosent av klimagassutslippene. Da må også transportsektoren redusere sine utslipp. Umiddelbar kostnadseffektivitet er et dårlig mål for den rekkefølgen vi skal kutte utslipp i, all den stund vi har forpliktelser på hjemmebane og langsiktige ambisiøse mål som alle sektorer må bidra til å innfri.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF

Direktør bærekraft - SINTEF