Arbeidsoppgaven til paraplybedriften Arbeidskompetanse AS og åtte Vekstbedrifter i Sør-Trøndelags-kommunene, er å veilede, trene og coache arbeidssøkere fra NAV tilbake i jobb.
Deltakerne som sliter med både helse og ferdigheter, gjennomgår et treningsopplegg før de prøver seg i arbeidslivet.
Likevel havner omtrent halvparten av deltakerne tilbake i NAV- systemet i løpet av to år. Det betyr at mange av de samme prosedyrene må gjentas, og i tillegg til store økonomiske tap, skaper dette frustrasjon hos både deltakere og veiledere.
Hypotese trengte bekreftelse
Arbeidskompetanse AS hadde en hovedhypotese: Hva om deltakere fikk ansvar for egen utvikling – for eksempel i arbeidssøkerprosessen, ville de da i mindre grad ha behov for gjentatt hjelp fra systemet?
FAKTA:
Forprosjekt mellom Arbeidskompetanse AS, SINTEF og Norsk eLæring, Nord Trøndelag Fylkeskommune. Målet er å se om hypotesene holder mål, og danne et grunnlag for at partene kan gå videre med en søknad til hovedprosjekt..
Regionalt Forskningsfond har bidratt med en halv million. Prosjektet startet opp i februar og avsluttes i september.
Bransjen ønsket seg forskningsbasert dokumentasjon for å kunne gå videre med et eventuelt verktøy, og ba SINTEF om å bistå. Et forprosjekt ble satt i gang i februar 2015.
Større ansvar for egen utvikling
Arbeidskompetanse AS har registrert at det spesielt er de som sliter med mestring, som blir gjengangere i systemet. De merket seg også at mange av arbeidsøkerne som kom til dem, hadde vært lenge i hjelpeapparatet og var blitt passive og lydige mot systemet. Fordi de ofte hadde opplevd å mislykkes, overlot de i stadig større grad ansvaret for egen suksess til veilederne sine.
De ansatte i Arbeidskompetanse begynte derfor å se for seg muligheten for å lage et verktøy som kunne stimulere til mer aktiv deltakelse og å ta større ansvar for egen utvikling. De ønsket et samhandlingsverktøy mellom deltaker og veileder som kunne sette opp handlingsplaner for den enkelte, og dokumentere at deltakeren prøvde, utførte eller ikke klarte små oppgaver. Regnestykket viste at om de greide å redusere tilbakefallet med 10 prosent per måned bare i Sør Trøndelag, ville det bety 300 000 kroner spart hver måned.
Papirprototype og digitalt verktøy
– SINTEFs rolle har vært kravspesifikasjon og analyse av tilbakemeldinger. Vi gjør nå en litteraturstudie, forteller Leendert Wienhofen ved SINTEF. – Veiledere i de åtte bedriftene skal totalt intervjue 20 deltakere. Dette er ment å kunne danne grunnlag for et verktøy/en app som skal fungere som en motor og støtte for deltakerne, og ha et grensesnitt både mot deltakere, veiledere og andre hjelpere.
Etter å ha analysert resultatene, vil forskerne lage en papir-prototype som de presenterer for deltakerne igjen.
– Det er de som er sluttbrukere og har fokus i prosessen, understreker Wienhofen.
Verkstedbedriftene har en rekke treningsarenaer – både internt og i samarbeidende, lokale virksomheter – for at den enkelte skal få øvelse i passende arbeidsoppgaver. Noen har vaskeri, andre har egne snekkerverksted. En god del arbeidssøkere forsøker seg også i det vanlige arbeidslivet og kan klare seg med litt hjelp. Foto: Noris
Klikk for å åpne
Dialog mellom deltaker og veileder, NAV og psykiater
Den tredje parten i prosjektet er Norsk eLæring, en utviklingsavdeling i Nord Trøndelag Fylkeskommune (NTFK). Avdelingen har allerede utviklet et verktøy som fokuserer på dialogen mellom lærer og elev- hvor eleven står i sentrum.
– Noen av elevene som bruker dette verktøyet, sliter med overgangen fra skole til arbeid, altså mye likt NAV-situasjonen, sier Wienhofen. –Siden NTFK allerede praktiserer verktøyet på elevene, kan Norsk eLæring også fungere som utvikler og tjenesteleverandør til verktøyet vårt.
I dag står deltakeren gjerne i to timers telefonkø for å få kontakt med NAV- for kanskje bare å melde fra om noe helt enkelt. Tanken er at IT-verktøyet kan erstatte dette, og sørge for dialog mellom deltaker og veileder, mellom deltaker og NAV og mellom deltaker og psykiater.
– Verktøyet er tiltenkt mange funksjoner, sier daglig leder Eva Lian i Vekstbedriften Noris i Rissa . – En av tankene bak produktutviklingen er å kunne gjøre det enklere å dokumentere aktivitetene og målene til den enkelte. Om det er det angst som hindrer en person i å skaffe seg en jobb,og man har angst for å ringe, blir for eksempel målet å ringe tre potensielle arbeidsgivere i løpet av kommende uke. Så kan man dokumentere aktiviteten ved å bruke telefonen til å ta opp samtalen, eller legge inn refleksjon over erfaringen etter samtalen.
