Til hovedinnhold

Dyrking av tare ved oppdrettsanlegg

Dyrking av tare ved oppdrettsanlegg

Publisert 2. juli 2012

Tang og tare er lite utnyttede ressurser i Norge, men det er mange muligheter for anvendelse av disse råstoffene, for eksempel til mat, fôr, kjemikalier, helsekostprodukter, medisin og som kilde for vitaminer og mineraler.

I Norge har det vært liten tradisjon for å spise tang og tare, men økende sushi-spising medfører økt etterspørsel etter denne råvaren, så etter hvert vil vi kanskje få sushi laget med norsk tang og tare her til lands.

Tare som biodrivstoff
Tare vokser raskt og produserer stor biomasse på kort tid, og den kan inneholde opp mot 60% karbohydrater. Det er disse som kan konverteres til biodrivstoff av ulike slag, og fermentering til etanol er det mest aktuelle. Tare inneholder hovedsakelig 3 karbohydrater; laminaran, mannitol og alginat. Fraksjonene varierer gjennom året, siden tare bruker sommeren til å produsere laminaran og mannitol til lagringspolysakkarider som kan brukes til vekst om vinteren når planten mangler tilførsel av solenergi. Alginat er strukturpolysakkarid bygd opp av uronsyrer. Disse er det krevende å få omsatt til etanol, siden mikroorganismene som vanligvis brukes til alkoholgjæring mangler enzymene som trengs for å omdanne uronsyrer. Et nylig publisert forskningsarbeid, der forskere har lykkes med å omdanne 80% av karbohydratene i tare til etanol ved hjelp av en genmodifisert E. coli som kan fermentere alginat, regnes derfor som et svært viktig gjennombrudd for en industri basert på tare til etanol.

Krever ny industri
Biodrivstoffproduksjon fra tare vil kreve store volumer biomasse og for å være bærekraftig må en slik industri baseres på dyrking. Siden det ikke brukes matråvarer, produktiv matjord, gjødsel, ferskvann eller plantevernmidler i produksjonen vil biodrivstoff fra tare representere 3.generasjons biodrivstoff. Dyrkingsforsøk hos SINTEF Fiskeri og havbruk har vist at det potensielle biomasseutbyttet for sukkertare ligger på over 100 tonn per hektar, og forutsatt 80% konvertering blir etanolutbyttet minimum 5620 liter pr ha. Vi forventer at disse utbyttene vil kunne økes med forbedret teknologi for dyrking, inkludert avl og dyrkingsstrategier.

Integrert havbruk
I dag dyrkes det ca 15 millioner tonn tare på verdensbasis, for det meste i Øst-Asia, men Norge har mange fortrinn som bør utnyttes til taredyrking. Vi er i en særstilling med vår lange kyst og store økonomiske sone, med egnede lokaliteter for en lang rekke arter som er tilpasset våre temperaturer og årstidsvariasjoner i lys og næringstilgang. Videre har vi verdensledende kompetanse på bygging og drift av havbrukskonstruksjoner til bruk i kystnære og værutsatte farvann.

Dette er en forutsetning for å drive dyrking av tare i Norge, som ikke kan få til en lønnsom industri med den lite mekaniserte og automatiserte asiatiske dyrkingsteknologien. Norsk lakseoppdrett representerer dessuten en mulighet for gjødsling av tareanlegg. Ved å samlokalisere tareanlegg med fiskeoppdrettsanlegg (Integrert multitrofisk akvakultur; IMTA) kan man utnytte næringssaltene som slippes ut fra disse anleggene til økt tareproduksjon og samtidig utnytte denne ressursen som per i dag går rett i havet.

(Utdrag fra artikkel publisert i TEKNA temanummer juni 2012)

Prosjektvarighet:

02.01.2012 - 31.12.2014

Ressurser

Originalartikkel