Til hovedinnhold

Denne sensoren kan implanteres i din kropp

Denne sensoren kan implanteres i din kropp

Publisert 22. april 2015
Bitte liten trykkmåler gir livsviktige beskjeder om pasientens helse.
Main intro image
Denne lille sensoren, med en overflate på mindre enn 1x1 millimeter, kan måle trykk i urinblæren og dermed få stor betydning for helsen og livskvaliteten til ryggmargsskadde. Foto: SINTEF / Lars Geir Wisth Tvedt

3000 personer her til lands har en ryggmargsskade som innebærer at styresignalene til blæren er ødelagt. Mange merker ikke når blæren er full og må tømmes. Trykket kan derfor bli faretruende høyt. Over tid vil høyt trykk medføre risiko for alvorlige komplikasjoner. To pasienter ved Sunnaas sykehus har allerede hatt en liten sensor – en trykkmåler – i blæren som ledd i et forskningsprosjekt – med lovende resultater.

Ser vi framover, tror vi trykksensoren kan hjelpe også mange andre pasientgrupper.

Bedre målinger

Med sin overflate på mindre enn 1×1 millimeter, er sensoren så liten at den nesten ikke synes. Den er resultatet av mangeårig, egenfinansiert forskning ved SINTEF. Med støtte fra Forskningsrådet er vi i gang med et nytt prosjekt for å teste den på flere ryggmargsskadde med blærelammelse. Men de mulige bruksområdene stopper ikke der.

Bildemontasje. Det ene bildet viser liten sensor plasser på fingertupp. Det andre bildet er et nærbilde av sensoren. Overflata er lys blå, og på den ses et nett av ledninger og motstander.

Utgangspunktet for sensoren er en skive av silisium, tilsatt fremmedatomer som endrer ledningsevnen. I tillegg utnyttes tykkelsen til skiven, ved at materiale fjernes i bestemte områder for å danne en membran som bøyes under trykk. Foto: SINTEF

Klikk for å åpne

Vi har tro på at sensoren i fremtiden vil bli brukt til å måle blodtrykk, trykk i hjernen, øyne og muskulatur. Og sist, men ikke minst, i hjertet, ved oppfølging av pasienter med hjertesykdom.

Trykkmålinger er blant de undersøkelsene helsepersonell utfører hyppigst. Dagens teknologi har i mange tilfeller store utfordringer når det gjelder å få til nøyaktige målinger over lang tid. Den nye sensoren vår kan løse dette.

Sensoren åpner for bedre målinger fordi den er liten nok til å plasseres inne i organet som skal undersøkes. Der gir den kontinuerlige målinger. Dermed kan den fange opp raske og små svingninger i trykket, noe som gir viktig informasjon om pasientens helsetilstand.

Målingene kan overføres direkte til personen eller helsepersonell, eventuelt kobles til alarmsystemer dersom det måles farlige verdier. Slik kan sensoren bidra til å gi samfunnet flere og bedre helsetjenester for pengene. Vi tror den er blant løsningene som trengs når eldrebølgen ruller fram og forekomsten av kroniske sykdommer samtidig øker.

Dagens metode er unøyaktig

Grunnen til at målinger i blæren hos ryggmargsskadde ble den første anvendelsen, var at Sunnaas sykehus så mange fordeler og muligheter med den nye sensoren.

I dag gjøres undersøkelsen ved at en sensor plasseres utenfor kroppen. Overføring av trykk fra blæren til sensoren skjer via en slange fylt med vann. Dagens metode er unøyaktig og kan gjøres kun over kort tid på et sykehus. Den nye sensoren vil gi nøyaktige målinger over lang tid og pasienten kan være hjemme.

All funksjonalitet som har gjort det mulig å plassere sensoren direkte i blæren, har vi utviklet i nært samarbeid med klinikkoverlege Thomas Glott ved Sunnaas sykehus.

De første pasientene vil ha sensoren i 24 timer, men på sikt er målet å få den permanent implantert. I dag kommuniserer den via en ledning. Neste skritt blir å gjøre den trådløs, slik at den kan gi varsler på smarttelefon.

Sensoren er en frukt av halvlederteknologien som har gitt verden integrerte kretser. Utgangspunktet er en skive av silisium, tilsatt fremmedatomer som endrer ledningsevnen.

I tillegg utnytter vi tykkelsen til skiven, ved at materiale fjernes i bestemte områder for å danne en membran som bøyes under trykk. På overflaten har membranen såkalte piezomotstander som forandrer motstandsverdi når materialet strekkes eller bøyes.

Resultat: en trykksensor.

Stort marked

På hver skive får vi plass til over 12 000 sensorer. Klarer vi først å lage én, kan vi altså lage mange.

Det er et mål for oss at arbeidet resulterer i et produkt, som kan få et stort, internasjonalt marked og gi nye arbeidsplasser i Norge. Vi mener dette vil være svært interessant for investorer. Resultatene SINTEF og Sunnaas sykehus har oppnådd hittil, er meget oppløftende.

Artikkelen sto første gang i Aftenposten Viten 22. april 2015

Seniorforsker