Til hovedinnhold

Nylig bevilget Norges forskningsråd 5,9 millioner kroner til oppbygging av norsk-kinesiske forskningsnettverk innenfor klima- og miljøteknologi.

Av denne summen går en million kroner til etablering av allianser mellom institutt- og universitetsmiljøer som forsker på fangst og lagring av CO2

Kinas prestisjeprosjekt på CO2-håndteringsfronten, GreenGen (fase 1), under oppføring i Tianjin i januar 2010. Anlegget startes for uttesting i mars i år, og skal i følge planen være fullt operativt i løpet av høsten. Foto: Jens Hetland

Sterke fagmiljøer
– Vi har fått de sterkeste kinesiske fagmiljøene med oss, sier SINTEFs Jens Hetland som er ekspert på CO2-fangst. SINTEF skal koordinere to av de tre norsk-kinesiske nettverkene på CO2-håndtering.

Med på laget i Kina har SINTEF blant annet Tsinghua University, kinesernes teknologiuniversitet nummer en.

– Gyllen mulighet
– I første omgang skal vi definere tema for store forskningsprosjekter som begge land er interessert i å starte opp i fellesskap. Sammen skal vi utarbeide prosjektsøknader, og i disse hovedprosjektene vil vi dra inn også industrimiljøer. Både for norsk næringsliv og forskning vil samarbeidet bli en gyllen mulighet til å komme i posisjon på det gryende kinesiske markedet for CO2-håndtering, sier Hetland.

Kina rask i snuen
Mens fullskala CO2-rensing lar vente på seg i Norge, har kineserne vært raske i snuen. Kina har allerede ni testanlegg i drift, det største av dem på størrelse med testsenteret (TCM) som nå er under oppføring på Mongstad. 

I øyeblikket er kineserne i ferd med å bygge tre storskala renseanlegg tilknyttet kullkraftverk og gassprosessering. Disse tre anleggene skal hver for seg ta hånd om like mye CO2 som det planlagte fullskalaanlegget på Mongstad – det vil si en million tonn i året.

Neste generasjon fangstanlegg
Ifølge Hetland gir kineserne uttrykk for at de er imponert over den grunnleggende fysikalske kunnskapen og de numeriske modellene det norske forskningsmiljøet sitter med når det gjelder energisystemer og CO2-fangst.

– Utviklingen av neste generasjon fangstanlegg handler om å få fram løsninger som bruker mye mindre energi enn anleggene av første generasjon. Og god fysikalsk kunnskap og gode numeriske modeller er alfa og omega i arbeidet med å få til slike løsninger, sier forskeren.

SINTEF-veteranen har en lang rekke prosjektreiser i Kina bak seg og kjenner energisektoren i landet godt.

– Kineserne er opptatt av å få til energieffektiv CO2-fangst både med tanke på miljøutfordringene hjemme og eksport av CO2-håndteringsteknologi til resten av verden, sier forsker Jens Hetland.


Maktpåliggende å krympe energiforbruket ved CO2-fangst – les mer

Av Svein Tønseth