Til hovedinnhold

Bruk isvett på skøyteturen

Bruk isvett på skøyteturen

Publisert 19. januar 2016

Snøfattige vintre har ført nordmenn ut på islagte vann med skøyter på beina. Men hva skjer med kroppen om man faller gjennom isen, og hva bør man gjøre om uhellet er ute?

Innlegget Bruk isvett på skøyteturen dukket først opp på Gemini.no.

Main intro image
Skøytetur på islagte vann kan være en vakker naturopplevelse. Men er uhellet ute bør man vite hva man bør gjøre. Foto: Øystein WIggen.

ISVANDRING: Forsker og fysiolog Maria Suong Tjønnås kan det meste om hvordan kroppen reagerer i ekstreme temperaturforhold, etter å ha ledet en rekke forsøk i SINTEFs arbeidsfysiologiske laboratorium. Her har flere hundrede forsøkspersoner frivillig latt seg utsette for nedkjøling, vind, utmattelse og finmotoriske oppgaver i ekstrem kulde for å gi forskerne fysiologiske erfaringsdata til forskningsøyemed.

Maria er derfor den rette til å spørre: Hva skjer med selve kroppen om man faller gjennom isen på et vann? Hvor lang tid har man på seg før man er i reell livsfare?

– Det første som skjer om man faller uti, er at kroppen får kuldesjokk. Vann transporterer varme vekk fra kroppen 25 ganger raskere enn luft, så derfor føles fire grader i vannet helt forskjellig fra fire grader i lufta, forklarer Tjønnås.

Kuldesjokket kan være livsfarlig: I løpet av de første 30 sekundene er det vanlig å oppleve hurtig ukontrollerbar pusting. Dette gjør det utfordrende å holde pusten og øker sannsynligheten for at man svelger vann. Om man hyperventilerer i flere minutter kan man drukne. Om man klarer å beholde roen kan det altså være livreddende, sier Maria.Kuldesjokket fører også til (en umiddelbar) sammentrekning av blodårene i huden, og en betydelig økning i hjertefrekvens og blodtrykk. Dette kan være en tøff påkjenning for hjerte og karsystem, og føre til hjerteinfarkt eller slag. I verste fall kan det medføre drukning.

De første minuttene er kritiske

Klarer man seg igjennom de første to -tre minuttene, øker sannsynligheten for at man overlever.

– Det er flere som drukner enn som dør av nedkjøling, eller såkalt hypotermi. Det betyr at kjernetemperaturen faller under 35 °C.

– Hvis du ikke klarer å komme deg ut av det kalde vannet, sprell minst mulig med bein og armer, og krøll kroppen sammen for å redusere varmetap fra overflaten. Forsøk og bevar fatningen og hold deg mest mulig i ro mens du venter på hjelp. Kroppen må spare på energien, og jo mer man spreller jo større blir varmetapet, presiserer forskeren.

Bildet er tatt i SINTEFs Arbeidsfysiologiske Laboratorium, under testing av en ny overlevelsesdrakt. I denne laben er fysiologiske data fra flere hundrede forsøk lagret. Foto: Geir Mogen

Bildet er tatt i SINTEFs Arbeidsfysiologiske Laboratorium, under testing av en ny overlevelsesdrakt. I denne laben er fysiologiske data fra flere hundrede forsøk lagret. Foto: Geir Mogen

Etter få minutter vil kroppen begynne å skjelve ganske kraftig.

– Muskelskjelvingen er kroppens eget «nødaggregat» – og er essensiell for å forsvare kroppstemperaturen.

– Om kjernetemperaturen fortsetter å falle vil man etter hvert oppleve fysisk utmattelse og mental forvirring. Dette vises ved tap av koordinasjonsevne og finmotorikk, utydelig tale og i tillegg desorientering og likegyldighet. Det kan føre til irrasjonell oppførsel og dårlig dømmekraft i den kritiske overlevelsessituasjonen.

Får man ikke hjelp eller kommer seg opp av vannet relativt raskt, tar det ikke lang tid før kroppen er så nedkjølt at det blir vanskelig å holde seg flytende.

– Dette skjer fordi musklene stivner og man mister følelsen i armer og bein. Derfor er det veldig viktig å ha utstyret i orden for å holde seg flytende, sier Tjønnås.

Fysiologens vanntette råd

Hennes praktiske råd til alle isvandrings-entusiaster er derfor å pakke tørre klær i en vanntett pose med lukkemekanisme, slike man får i sportsbutikken til turbruk. Putt den i sekken så den fungerer som livredningsbøye. I tillegg kan du bytte til tørt tøy når du kommer deg opp av vannet. Begge deler kan redde liv, ifølge fysiologen, som minner om at det alltid er viktig å tenke sikkerhet i forkant:

Selv om isen er trygg på store deler av vannet, kan det være områder med dårlig is. Obligatorisk sikkerhetsutstyr er ispigger, kasteline og fløyte. Gå aldri alene, og lytt til lokalkjente skøyteløpere. Bruk ulltøy innerst, fordi ull isolerer selv om det blir vått.

Isen bør være minst ti centimeter tykk før du kan gå på den. Is-tykkelsen på norske vann kan du sjekke på NVE sine nettsider http://jarle.nve.no/h/hb/isdata/iskart.html?65.29,18.28,5.

God tur!

 

Innlegget Bruk isvett på skøyteturen dukket først opp på Gemini.no.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF