Til hovedinnhold

Den nye laboratoriesentralen, her bemannet av Gunnar Senneset (til v.) og Hans V. Bjelland, skal bistå oppdrettere med beslutningsstøtte knyttet til drift, operasjoner og beredskap på anleggene. I tillegg vil den fungere som et designsenter for nye merdkonstruksjoner. Foto: Svein Tønseth

Her blir det hjelp å få dersom trusler er på vei mot et oppdrettsanlegg, enten det handler om giftalger, fiskesykdom, oljesøl eller lakselus.

Laboratoriesentralen, som kontinuerlig skal tilføres måledata fra Europas første fullskala feltlaboratorium for fiskeoppdrett, blir innviet av fiskeriminister Helga Pedersen mandag 17. august.

Akutt hjelp og forebyggende veiledning
– Kall oss gjerne en brannstasjon for oppdrettsnæringa, sier prosjektleder, seniorforsker Gunnar Senneset og forskningsleder Leif Magne Sunde ved SINTEF Fiskeri og havbruk.

– Fra sentralen skal vi gi akutt hjelp, eller brannslokking om du vil, ved hendelser der miljø eller sikkerhet er truet ute på oppdrettsanleggene. I tillegg vil vi løpende gi forebyggende, forskningsbaserte råd som skal gjøre anleggene både sikrere og mer kostnadseffektive.

E-infrastrukturen SeaLab SSO
Laboratoriesentralen ligger i det marine forskningssenteret SINTEF SeaLab på Brattøra i Trondheim, og har fått navnet SeaLab SSO.

Sentralen omtales på fagspråket som en ”elektronisk infrastruktur for grunnforskning, anvendt forskning og utdanning innen havbruk, fiskeri og oljevern.” 

Faktabaserte beslutninger
Spesiallaboratoriet rommer datautstyr og kanaler for overføring av store datamengder. I tillegg kommer programvare som tolker og oversetter data til informasjon som kan brukes som grunnlag for faktabaserte beslutninger.

Sentralt i laboratoriet står også matematisk modellering, der tungregnemaskiner reduserer ”avstanden” mellom det virtuelle og det reelle.

Trådløs link til feltstasjon
Til sentralen vil store mengder data tikke inn fra sensorer i den internasjonale feltstasjonen ACE – et fullskala testsenter for oppdrettsforskning som SINTEF, NTNU og oppdrettsselskapet Salmar er i ferd med å bygge opp på Valsneset i Bjugn.

Forbedring av regnemodeller
I sentralen i Trondheim skal datamaterialet fra Valsneset løpende samles og analyseres.

Resultatene vil gjøre det mulig å forbedre eksisterende matematiske modeller – alt fra regneverktøy som forutsier hvordan ulike merdkonstruksjoner vil oppføre seg i vær og vind, til dataprogrammer som viser hvordan ulike fysiske forhold påvirker vekst og helse hos fisken. 

Drift, beredskap og design
– Oppkoblinga mot Valsneset gir oss forskere nye og unike muligheter til å hjelpe både oppdrettsnæringa og utstyrsindustrien. Laboratoriesentralen vil bistå oppdrettere med beslutningsstøtte knyttet til drift, operasjoner og beredskap på anleggene. I tillegg vil den fungere som et designsenter for nye merdkonstruksjoner, sier forskningsleder Leif Magne Sunde. 

Også overvåking
Kollega Gunnar Senneset opplyser at også spesialister på algeoppblomstring og oljevern er tilknyttet laboratoriesentralen.

– Med den ekspertisen og de regnemodellene SINTEF- og NTNU-miljøet besitter, blir sentralen i stand til å lage prognoser for spredning både av eventuelle giftalger, sykdom, lakselus og oljesøl langs norskekysten, opplyser seniorforskeren.

– Viktig for rekruttering til bransjen
Gunnar Senneset og Leif Magne Sunde spår også at laboratoriesentralen blir viktig for rekruttering av skolerte medarbeidere til oppdrettssnæringa.

– Sentralen vil bli en viktig arbeidsplass for studenter ved NTNU – og forhåpentligvis en arena som vil gjøre det mer attraktivt for unge mennesker å gå havbruksveien, sier de to SINTEF-forskerne.

Av Svein Tønseth