Til hovedinnhold

Blowout fra brønn – hva gjør vi?

Blowout fra brønn – hva gjør vi?

Publisert 27. mai 2014

Olje og gass-selskapene er bekymret for gassutslipp fra havbunnen. Ferske feltforsøk tallfester nå hvor mye gass som kommer opp til overflaten og hvor stor spredningen blir.

SINTEF-forsker Jan Erik Olsen studerer turbulensen i havstrømmen. –Dette har vi lite talldata på og trenger mer for å styrke beregningsmodellene våre, sier han. Foto: Thor Nielsen/SINTEF

Havet koker og går i hvitt. Digre luftbobler stiger opp og brister i havoverflaten. Den ti tonn tunge rammen med en rekke måleinstrumenter, duver lett på det urolige underlaget.

SINTEF-forskerne Jan Erik Olsen og Grim Eidnes holder et godt tak i ripen på lettbåten som sirkler rundt utblåsingsforsøket. I et virkelig scenario vil det være brann- og eksplosjonsfarlig naturgass som kommer opp. I dag foregår testingen med luft. Datoen er 21. mai, og feltforsøket i Trondheimsfjorden skal vise hva som skjer om det slippes ut gass på sjøbunnen og hvordan man skal gå i gang med en redning av folk og utstyr.

Behov for mer kunnskap

Det er knyttet risiko til gassutblåsning under vann. Temaet er aktuelt for petroleumsvirksomheten over hele verden. Etter ulykken i Mexicogulfen, har det også kommet krav om sikkerhetsanalyser før oljeselskapene får åpne nye felt. Og slike analyser krever pålitelige beregningsmodeller.
 
Kunnskapen om gassutblåsninger er for dårlig til at man kan stole på dagens modeller. Derfor må det utvises unødig store sikkerhetsmarginer. I tillegg er alt som er gjort av vitenskapelige forsøk, utført med små gassmengder. Virkelige hendelser med store gassmengder, er ikke tilstrekkelig dokumentert.
 
Nå vil man derfor tallfeste hvor mye gass som vil strømme til havoverflaten, og hvordan den vil spres i atmosfæren ved en eventuell utblåsing. Det er også behov for sikre fakta om hvor nært “skyen” man kan gå inn med fartøyer og redningsmidler.

Data av internasjonal interesse

Rammen under vann har instrumenter som måler boblestørrelse og hastighet på boblene under vann. I havovverflaten er det instrumenter som måler hvor høyt havet stiger under forsøket. Foto: Thor Nielsen/SINTEF
Rammen under vann har instrumenter som måler boblestørrelse og hastighet på boblene under vann. I havovverflaten er det instrumenter som måler hvor høyt havet stiger under forsøket. Foto: Thor Nielsen/SINTEF

Du ser de gule kabeltromlene her ute i kantene? roper Jan Erik Olsen og peker. – De holder på plass rammen under vann. Her er det plassert instrumenter som måler boblestørrelse og hastighet på boblene under vann.  Ramma i havoverflaten har derimot instrumenter som måler hvor høyt havet stiger under forsøket.

Forskerne har allerede utviklet beregningsmodeller som fungerer bra. Men et usikkerhetsmoment har vært styrken i turbulensen i strømmen.

– Dette har vi lite talldata på og trenger mer for å styrke modellene våre. I dag kan vi studere nettopp dette, sier Olsen.

Kunnskapen fra prosjektet skal også brukes til å etablere et oppslagsverk for hvordan gass strømmer opp og sprer seg i overflaten. Det blir viktig – både i forbindelse med utbygging av et felt, og for å sette inn presise tiltak for å stoppe en lekkasje.

Siden ingen forskergrupper har hatt data rundt disse problemstillingene tidligere, vil resultatene fra prosjektet kunne få betydning for aktører internasjonalt.

Figuren illustrerer forskjellige soner som styres av ulik fysikk.  Alle påvirker risikobildet ved en hendelse.Størrelse, lengde og trykket i rørledningen, hvor dypt den ligger, størrelsen på hullet i ledningen, temperaturen i sjøen, havstrømmer, og vind og bølger i overflaten, påvirker også risikobildet ved en hendelse

Figuren illustrerer forskjellige soner som styres av ulik fysikk. Alle påvirker risikobildet ved en hendelse.Størrelse, lengde og trykket i rørledningen, hvor dypt den ligger, størrelsen på hullet i ledningen, temperaturen i sjøen, havstrømmer, og vind og bølger i overflaten, påvirker også risikobildet ved en hendelse

Saken er hentet fra Gemini.no

        

Kontakt:

Jan Erik Øvrebø Olsen  

 

Fakta:

  • SINTEF har, med støtte fra Petroleumstilsynet og Shell, BP, Statoil, Total, Gassco, DNV, Safetec og Ptil, etablert et forskningsprosjekt for å lære mer om effektene og farene ved gassutblåsing og gasslekkasjer under vann.
  • Hovedfokus er utslipp av metan og naturgass, men CO2 er også aktuelt i fremtiden.
  • Forskerne har nå gjort tester med 1-2 kilogram med luft per sekund, men har behov for å teste 10-100 kilogram luft. Planer om fullskala på dypet i Trondheimsfjorden eller i Nordsjøen. Ikke bekreftet finansiering, men vil sannsynligvis følge