Biofilm er et lag av bakterier som raskt oppstår på overflater. Vann er et utmerket miljø for dannelse av biofilm og det er derfor rikelig med biofilm i fiskeoppdrett. Vanligvis består de av relativt ufarlige mikroorganismer, men smittestoffer kan også få fotfeste, vokse og utvikle seg i biofilm og bli et reservoar for smitte. Når bakterier går sammen og danner biofilm står de sterkere rustet mot både desinfeksjonsmidler, antibiotika og andre påkjenninger. Ved å redusere biofilm og utnytte de gode bakteriene, jobber vi for å fremme gode miljøbetingelser i fiskeoppdrett.
Strategier for kontroll av biofilm
SINTEF jobber med å kontrollere biofilm ved å redusere bakterier og organisk belastning på overflater i fiskeoppdrett. Dette kan gjøres ved å belegge overflater med begroingshindrende materialer som gjør det vanskeligere for organisk materiale å feste seg. Dette har blitt anvendt på overflater i leppefiskproduksjon, som reduserte bakteriebelastningen i forhold til tradisjonelle overflater.
Begroingshindrende materiale som gav lavest bakteriebelastning (venstre) og ubehandlet materiale med høyest bakteriebelastning (høyre). Bakterier i blått/grønt.
En annen strategi kan være å selektere for bakterier som utkonkurrerer opportunistiske/patogene bakterier å vokse og danne biofilm. Dette kan gjøres ved å behandle vannet med et biofilter bestående av saktevoksende bakterier i biofilm. Småskala startfôringsforsøk har vist at en slik vannflora gir høyere overlevelse og bedre vekst hos torsk. Forsøk ved SINTEF viser at også probiotiske/gode bakterier danner biofilm, og denne egenskapen kan utnyttes til å styre bakteriefloraen til det bedre.
