Til hovedinnhold

Begroing som positiv ressurs

Begroing som positiv ressurs

Publisert 8. mai 2014

Putter du et objekt i havet, vil det til slutt feste seg små organismer på det. Men hva kan vi gjøre for å hindre småkrypene å slå seg ned der vi ikke vil ha dem?

Begroing er uønsket vekst av organismer på objekter under vann. Det er et stort problem i havbruksnæringa, og i sin doktorgrad har Nina Blöcher sett på ulike begroingsorganismer og hvilke strategier man kan bruke for å bekjempe dem.

Trangt i merda
Arbeidsoperasjoner i forbindelse med rensing av nota er tidkrevende og nøter med mye begroing har høyere vekt og er mer utsatt for skader fra strøm og storm. De vanligste begroingsartene i Norge er hydroider (Ectopleura larynx), blåskjell og alger. Når de slår seg ned på nota i oppdrettsanleggene reduseres vanngjennomstrømmingen, vekten på merda øker og det blir også for rensefisken gjør en dårligere jobb som lusefjerner fordi den spiser hydroidene. I forsøk gjennom ett år, så Blöcher på hvordan naturlige forhold og miljøet på anlegget påvirket antall og sammensetning av begroingsorganismer på nota. –Hvor lenge nota har vært i vann og årstid, viste seg å være de største påvirkningsfaktoren mens notstørrelsen eller utforming på merda ikke har særlig påvirkning på begroing , forteller den nybakte doktoren.

Utslipp påvirker ikke begroing
Det antas at hydroidene reiser mellom anlegg ved å drive med strømmen ettersom de har dårlige svømmeegneskaper. Men er det slik at de trives ekstra godt i merda fordi det er ekstra mye næringsstoffer? Et overaskende funn er at overskuddsfôr og avføring fra fisk ikke synes å ha noen sammenheng med mengde hydroider som blir funnet på nota. –Hydroidene spiser hovedsakelig zooplankton som det er rikelig av i saltvann. Analyser av næringsopptaket i hydroidene viste ingen spor av næringsstoffer fra fiskefôr eller avføring, forteller Blöcher. Den faktoren som tydeligst øker begroing ser ut til å være sesongvariasjoner og vanntemperaturer, med økt begroing i høstmånedene.

Lite kresne beboere
En viktig del av studien var å finne ut om hydroidene foretrakk en spesiell type overflate å bosette seg på. –Bruk av kobber på nota for å hindre begroing, er et lite miljøvennlig alternativ. Derfor har jeg undersøkt om det finnes materialer som hydroidene ikke fester seg på, sier Blöcher. Dessverre viste det seg at hydroidene ikke hadde noen vanskeligheter med å slå seg ned selv om overflaten var  sleipe eller glatte, og at materialvalg ikke er en effektiv strategi for å redusere begroing.

Fortjeneste på problemet
I dag er begroing i oppdrett et problem med mange utfordringer, men kan det i bli en kilde til inntekt i framtida? –I oppgaven min har jeg kort diskutert hvordan avfallet man får når man renser nota for begroing kan utnyttes.

 –Selv om man vet for lite om produksjonskostnadene, kan vi spekulere i om begroing kan benyttes som biodrivstoff, gjødsling eller til og med som kilde til omega 3 i framtida, forteller Blöcher. Hun ser for seg at utnyttelse av begroingsavfall sammen med integrert havbruk kan øke den økonomiske fortjenesten på anlegg samtidig som man reduserer det økologiske fotavtrykket.

 

Kontakt

Nina Blöcher