Til hovedinnhold

Bedre overvåking av prostatakreften

Bedre overvåking av prostatakreften

Publisert 6. april 2016
Kreft i prostata utvikler seg så sakte at pasientene ikke trenger umiddelbar behandling. Aktiv overvåking kan derfor hindre overbehandling av kreftformen.
Main intro image
Aktiv og systematisk overvåking av prostatakreft kan være et alternativ til behandling, forteller urolog Helena Bertilsson (bildet). Foto: Kathinka Høyden.

Kreft i prostata er ifølge Kreftforeningen den kreftsykdommen som flest menn i Norge får. I 2014 fikk 4889 menn diagnosen. Vel 90 prosent av tilfellene oppstår etter fylte 60 år og noen få under 45 år får sykdommen.

I samarbeid med blant annet St. Olavs hospital og fastleger i Trondheim, ser SINTEF nå på hvordan pasienter kan følges opp på best mulig måte med prosjektet «Prostatakreft – Trygg aktiv overvåking».

– Målet er å utvikle løsninger som gjør at alle parter, pasient, fastlege og urolog, føler seg trygge med aktiv overvåking som behandlingsform, sier leder for prosjektet Nina Vanvik Hansen ved SINTEF/ InnoMed.

Risikerer overbehandling

En enkelt blodprøve, en såkalt PSA-test hos fastlegen, kan i dag påvise mistanke om kreft i prostata på et svært tidlig stadium. Ofte er dette en krefttype som utvikler seg så sakte at mange pasienter kunne levd hele livet lykkelig uvitende om kreften, hadde de ikke hadde tatt denne blodprøven.

Symptomer på prostatakreft:

I mange tilfeller gir ikke kreft i prostata merkbare symptomer i tidlig fase av sykdommen.

Vanlige symptomer er:

  • Tynn og svak urinstråle
  • Hyppig vannlating
  • Vanskelig å tømme urinblæren
  • Blod i urinen
  • Smerter i rygg og skjelett

(Kilde: Kreftforeningen)

Stadig flere menn tar PSA-test, og flere krefttilfeller blir dermed oppdaget. Mange opplever en trygghet ved å ha oppdaget sykdommen tidlig. Men disse pasientene risikerer også samtidig å bli utsatt for overbehandling og må leve med bivirkninger som de i utgangspunktet kunne vært spart for. Dette kan være inkontinens og impotens.

– Det er jo helt klart positivt at vi kan diagnostisere prostatakreft tidlig, og dermed helbrede flere med høyrisiko sykdom. Men det må være et mål å unngå å behandle for tidlig, og redusere unødvendige bivirkninger. Et mål med prosjektet er å kunne bruke ressursene på å behandle aggressiv sykdom i større grad, påpeker urolog og førsteamanuensis Helena Bertilsson ved St. Olavs Hospital/NTNU.

Ikke optimalt behandlingstilbud

For å redusere overbehandling, blir pasienter med lavrisiko prostatakreft tilbudt behandlingsformen aktiv overvåking. I samarbeid med urologen, som har ansvaret for behandlingen, blir de enige om en oppfølgingsplan. Her skal pasienten selv ta ansvar for å få tatt jevnlige prøver på sykehus og hos fastlegen sin. Fastlegen vurderer fortløpende pasientens tilstand, og varsler sykehuset om det er mistanke om utvikling av sykdommen. Sykehuset sender innkallelse til pasienten når det er tid for konsultasjon og vevsprøvetaking av prostata. Men behandlingstilbudet er ikke optimalt, verken sett fra pasientens, fastlegens eller urologens synsvinkel.

– Vi trenger å kjenne gruppa vi behandler, og vi trenger god kommunikasjon mellom fastlege og sykehus. Pasientene som velger denne behandlingsformen skal være trygge på at de blir fulgt opp i et godt system, sier Bertilsson.

Dette avdekket forskerne:

  • Både fastlegene og urologene etterlyser et nasjonalt system med standardisert pasientinformasjon og journalnotater som sørger for best mulig oversikt over pasientgruppen.
  • Urologene har liten kunnskap om hva som skjer med pasienten mellom sykehuskonsultasjonene, og har ikke alltid tilgang til PSA-verdiene til pasientene sine.
  • Urologen vet heller ikke om pasienten følger opp sin egen behandling og kan dermed ikke fange opp dem som av ulike grunner faller fra underveis. De har heller ingen toveiskommunikasjon med fastlegen til pasientene sine.
  • Fastlegen vet ikke alltid hvilken informasjon pasienten har fått ved sykehuset. Enkelte fastleger har laget seg sitt eget system for oppfølging av pasientene sine, men dette følger ikke pasienten om han for eksempel bytter fastlege.
  • For pasientens del finnes det ingen standardisert informasjon å forholde seg til. Dette betyr i praksis at pasienter ikke mottar lik informasjon ved de ulike sykehusene i landet.

 

Ønsker nasjonal oversikt og standarder

Gjennom prosjektet skal SINTEF og St. Olav undersøke mulighetene for å opprette en nasjonal oversikt over pasientgruppen i samarbeid med de andre deltakerne. Dette vil være et viktig verktøy og forum for urologer og fastleger, og gjøre det mulig å forske på aktiv overvåking.

Forskerne foreslår også å standardisere pasientinformasjon og journalføring i en toveiskommunikasjonmellom urologer og fastlege. For pasientens del er et av forslagene en digital løsning som gjør det enkelt å følge med på egen utvikling. En kvalitetssikret informasjonskanal, for eksempel et nettsted og en standard brosjyre, vil styrke pasienten ved valg av – og oppfølgende behandling.

Prosjektet har bred oppslutning og deltakelse fra urologer i alle helseforetakene i landet. Norsk Urologisk Forening er også faglig involvert i prosjektet.

Om prosjektet lykkes i å finne optimale løsninger, kan dette være interessant for flere pasientgrupper som mottar tilsvarende behandlingsformer, som for eksempel visse former for nyrekreft.

Forskningsingeniør