På oppdrag fra Nærings og fiskeridepartementet, har SINTEF levert en rapport med 56 konkrete anbefalinger langs en tidslinje, kalt et "Sjøkart". Sjøkartet beskriver tiltakene som må settes i verk for å kunne realisere de potensialene som ble beskrevet i "Verdiskaping basert på produktive hav i 2050". Ansvaret for å sette i gang prosessene er likt fordelt hos næringsliv og myndigheter.
Størst verdi fra laks
Norge er verdens største produsent av atlantisk laks med en markedsandel på over 53 prosent. Eksportverdien av norsk laks i 2016 var på rundt 65 milliarder NOK – den høyeste noensinne. Lakseeksporten utgjorde med dette om lag 71% av den totale verdien av norsk sjømateksport.
Veksten i lakseproduksjonen har stagnert fra 2012 som følge av at det ikke er gitt flere tillatelser og på grunn av biologiske utfordringer. Allikevel økte eksportverdien på grunn av stor etterspørsel, høye priser og lav konkurranse. Skal produksjonen av laks seksdobles, må blant annet utfordringene med lus og areal løses.
Anbefaler å opprette havbruksdirektorat
Dagens forvaltning, med mange offentlige etater som har delansvar for havbruksnæringen, medfører effektivitetstap for både næringsliv og forvaltning. Offentlig regulering, overvåkning og kontroll innebærer store transaksjonskostnader og det bør utredes om det er mer effektive måter å dekke dette behovet på.
Verdifull og klimaeffektiv tare
Forretningsområdet som omfatter høsting og dyrking av tang- og tarearter i norske farvann blir stadig mer interessant som en viktig del av bioøkonomien. Dyrking av makroalger er verdens største akvakulturaktivitet målt i volum med ca. 25 millioner tonn der det aller meste går til humant konsum eller fòr. I Norge er det i dag 15-20 prosjekter/ selskaper langs kysten som er etablert for å dyrke og prosessere nye produkter basert på makroalger.
Dyrking av tare vil også gi et signifikant bidrag til det nasjonale klimaregnskapet. Dersom vi når målet om å dyrke 20 millioner tonn tare, vil dette binde opp ca. 7,5 millioner tonn CO2 i oppvekstfasen. Dette er biomasse som i neste omgang tas opp og anvendes og dermed bidrar til å frigjøre CO2. Imidlertid vil ca. 1 million tonn gå inn i sedimentene og dermed bidra positivt i et CO2 regnskap. Dette tilsvarer omtrent den samme mengde som det tidligere foreslåtte CO2 renseanlegget på Mongstad skulle ta hånd om til en pris av 10 milliarder NOK.
